Uttalelser fra Fylkesmøte 19.-20.mars 2025

Fagforbundet Trøndelag avholdte sitt fylkesmøte på Scandic Hell hotell 19. - 20. mars 2025. 11 uttalelser ble vedtatt

25.03.2025
Sist oppdatert: 23.04.2025

Innleie av arbeidskraft

Innleie av arbeidsfolk gjennom bemanningsbyråer undergraver norsk arbeidsliv og må avvikles.  Fylkesmøte i Fagforbundet Trøndelag krever norsk sjølråderett over Arbeidslivslovgivning og tariffavtaler. Regjeringa må ikke fire på regulering av og forbudet mot innleie. Stortinget må avvise en EFTA-dom som endrer lovregulering av innleie.

Fagforbundet Trøndelag krever hele og faste stillinger og kamp mot bemanningsbransjen også i offentlig sektor. Unntaksbestemmelsen i arbeidsmiljøloven 14-12 (6) for helsepersonell må opphøre. 

Stortingsvalget 2025

Fylkesmøte i Fagforbundet Trøndelag oppfordrer arbeidsfolk og fagorganiserte til å stemme på sentrum-venstresida for å unngå et arbeidsliv med mer løsarbeid og en svekka sykelønnsordning. For arbeidsfolk og fagorganiserte er stortingsvalget 2025 viktig for å styrke arbeidet for faste ansettelser og sikre dagens sykelønnsordning med full utbetaling av lønn fra første sykedag. Dette settes i spill dersom den politiske høyresida vinner valget.

Fagforbundet Trøndelag har blant annet følgende krav:

·                    Full lønn under sykdom, sykelønnsordninga skal bevares som i dag.

·                    IA-avtalen skal beholdes

·                    Kommuneøkonomien må styrkes, og kommunene må få full kompensert for  økning av renteutgifter og nye lovkrav.

·                    Fagforeningsfradraget skal økes

·                    Et mer rettferdig skatte og avgiftssystem som sikrer økt sosial utjevning

Fremtidens posttjenester

Postutvalget innstilling må avvises. Vi må sikres distribusjonsnettet og opprettholde en hjemlevering av post. Dette er kritisk infrastruktur som er viktig for nasjonens

beredskapsevne. Det regjeringsoppnevnte Postutvalget anbefaler at vi ikke lenger skal få post levert hjem i postkassen. Hovedregelen skal være at postmottakeren selv må hente posten på et såkalt «hentepunkt».

Fagforbundet mener at forslaget vil ramme hver enkelt av oss, og særlig sårbare grupper som kan miste viktig informasjon. Fagforbundet er enig i at Posten, på grunn av fallende postvolum og endrede kundebehov, bør omstille virksomheten og endre tjenestetilbudet. Omlegging fra postlevering annenhver dag til én dag i uken vil spare fellesskapet for store kostnader, samtidig som alle - i hele landet - er sikret hjemlevering av post. Dersom noen har behov for hyppigere tilgang til posten, kan hentepunkt velges som supplement til hjemlevering. Postutvalgets anbefaling vil avvikle det eneste landsdekkende fysiske distribusjonsnettet vi har i Norge. Det er et grunnleggende og irreversibelt valg som vil svekke nasjonens beredskapsevne.

Posten og KS (kommunenes interesseorganisasjon) samarbeider om utviklingen av en ny tjeneste – Dørterskeltjenesten – som kan bidra til større grad av trygghet for eldre, funksjonshemmede og personer med lav digital kompetanse i samtlige av landets kommuner. Målsettingen er både å aktivisere målgruppene og sikre at også sårbare grupper har reell tilgang til likeverdige tjenester. På tross av vellykkede pilotprosjekt, så avviser Postutvalget dørterskeltjenesten som en del av fremtidens posttjenester, selv om de anerkjenner de positive effektene prosjektet har. Fagforbundet mener at utvalgets antydning om at dørsterskeltjenesten kanskje kan innføres på et senere tidspunkt, ikke er realistisk. Når postbudnettverket, som skal utføre tjenesten, allerede er redusert til et minimum, vil det ikke være verken praktisk eller finansielt mulig å bygge det opp igjen. Vern om kritisk infrastruktur, oppretthold fysisk postomdeling i hele landet – avvis Postutvalget innstilling!

Full boikott av Israel

Natt til 18.mars bombet Israel igjen flere mål i Gaza. Over 300 mennesker ble drept, deriblant mange barn. Dette kommer i tillegg til at Israel har stanset all nødhjelp og kuttet strømmen til Gaza. Sykehusene får ikke inn medisiner og utstyr, og ingen pasienter får reise ut for behandling i andre land. Dette er et planlagt folkemord. Det er ingen tvil om at Israel, med støtte fra USA, ønsker å fordrive palestinerne både fra Gaza og annekter Vestbredden. Verdens øyne må fremdeles være rettet mot situasjonen for palestinerne i Gaza, på Vestbredden og i Libanon.

Palestinerne på Vestbredden og i Libanon lever også under særdeles krevende forhold. På Vestbredden er over 40 000 mennesker jaget ut fra hjemmene sine, og mange hjem er ødelagt. Israel går inn i flyktningeleirene for å ødelegge mest mulig. Dette er klare brudd på folkeretten som må fordømmes, og det må settes inn klare tiltak for å stoppe disse bruddene på folkeretten.

Dessverre har angrepene og folkerettsbruddene støtte fra USA og andre vestlige allierte.

Verdenssamfunnet må også nå stå ved vedtaket FN gjorde i 1957 da UNRWA, FNs organisasjon for de palestinske flyktningene, ble opprettet. Israel må presses til å oppheve sitt forbud mot UNRWA og deres arbeid. UNRWA sin betydning for det Palestinske folk kan ikke overdrives. De gjør et helt nødvendig arbeid for å blant annet sikre livsviktig helsetjenester og fordeling av nødhjelp.

USAs kutt i støtten til UNRWA, og Donald Trumps spinnville ide om å deportere hele befolkningen på Gaza for å bygge en riviera, gjør situasjonen bare verre og farligere for Palestinerne. Den må fordømmes på det sterkeste.

Det at et fortsatt press mot Israel og boikott av okkupasjonsøkonomien opprettholdes er særdeles viktig for å kunne sikre palestinerne reel trygghet og en varig fred i området.

Vi krever at Norge innfører en full økonomisk, kulturell og akademisk boikott av staten Israel Alle norske investeringer inkludert oljefondet må trekkes tilbake. LOfavør må avslutte sine investeringer i Israel.

 

Sikre lærlingenes opplæringssituasjon

Vi vet at det vil være en mangel på 100 000 fagarbeidere innen 2035, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Derfor er det viktig for samfunnet og arbeidslivet at dagens ungdom velger yrkesfag, og fullfører utdanningen sin med et fag- eller svennebrev.

Tall fra lærlingpatruljen i Fagforbundet Trøndelag viser at det nødvendigvis ikke er enkelt å få læreplass, spesielt om man skal være lærling i noe annet enn barne- og ungdomsarbeiderfaget eller helsefagarbeiderfaget. Selv om det kan være vanskelig å få læreplass i disse fagene også.

I rapport for lærlingpatrulje ser vi dessverre at mange ikke får den opplæringen de faktisk har krav på. Lærlinger skal ha tid til å jobbe med oppgaver og kompetansemål i ordinær arbeidstid, hvor det er arbeidsgiver har et ansvar for å sikre at lærlingen får opplæring og veiledning i tråd med læreplan i løpet av arbeidstiden. Tallene fra lærling patruljen er at dette ikke blir fulgt på veldig mange arbeidsplasser. Dette kan være uvitenhet fra lærebedrifter, og et tegn på at lovverket er for dårlig, og kan tolkes dit man ønsker.

Lærlingpatruljen ser også at andelen over lærlinger som går selvstendige vakter og regnes som en del av ordinær arbeidstaker. Lærlinger bør i utgangspunktet ikke jobbe helt alene, spesielt i begynnelsen av læretiden. Dette for at faglig leder/veileder skal kunne gi nødvendig veiledning og oppfølging på den praktiske jobben lærlingen utfører, samt at lærlingen skal kunne trekke seg unna for å jobbe med oppgaver og kompetansemål. Mot slutten av læretiden kan det stilles mer krav til lærlingen om selvstendig arbeid, men fortsatt under oppsyn av faglig leder/veileder.

Fagforbundet Trøndelag skal jobbe for:

·         Jobbe for en mer tilrettelagt opplæringssituasjon for lærlingene der oppgaveskriving og veiledningstid skal foregå i arbeidstid.

·         Jobbe for retningslinjer rundt hvor mye lærlingene har lov til å jobbe selvstendig, basert på hvor langt de har kommet i lærlingeløpet før de har lov til å jobbe egne vakter.

 

Styrk retten til et trygt og sikkert arbeidsliv

I Fagforbundet ser vi en økende negativ trend med at våre medlemmer blir utsatt for vold og trusler på jobb. Fagforbundet oppfordrer arbeidsgiverorganisasjonene sammen med de politiske partiene om å ta vold og trusler i arbeidslivet på alvor. Trygghet i arbeid må settes på dagsorden, for å oppnå å ha flere friske og trygge på jobb.

Der folk jobber alene øker risikoen for vold, trusler, trakassering og ulykker. Mange står i krevende situasjoner der gapet er stort mellom de kravene som stilles til ansatte i møte med mennesker i krise og den opplæringen og oppfølgingen de faktisk får. Flere står i situasjoner der de må håndtere svært krevende adferd uten tilstrekkelig verktøy eller støtte. Dette forsterker behovene for tiltak som sikrer et trygt arbeidsmiljø.

 

• Særlig utsatte yrker: Skal sikres mot alenearbeid og retten til yrkesskadeerstatning for denne gruppen styrkes.
• Nok bemanning: Personalmangelen og alenearbeid øker faren for situasjoner med vold og trusler.
• Lederutvikling: Bedre lederhåndtering rundt vold og trusler. Hvor ansatte som møter emosjonelle belastninger i jobben, må ha tilgang til systematisk veiledning og støtte for å håndtere disse utfordringene
• Kompetanseheving: Opplæring og god organisatorisk struktur for hvordan ansatte og ledelse skal håndtere vold og trusler, og for å møte vold og aggresjon på en trygg og profesjonell måte. Risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres jevnlig sammen med partene i arbeidslivet. 
• Partssamarbeid: Vi må jobbe godt i partssamarbeidet tillitsvalgte og verneombud for å finne løsninger og organisere arbeidet på en slik måte at det minsker trusselen for vold. Arbeidsgivere sammen med partene skal arbeide for at det økes graden av avviksmeldinger ved slike hendelser. Det er i dag store mørketall ved avvikshåndtering.

 

Særaldersgrensa

Særaldersgrensen til en tredjedel av offentlige ansatte har de siste årene vært under harde angrep. Regjeringa sendte i høst på høring forslag på regler til nye særaldersgrenser, som skal vedtas på stortinget i vår. Regjeringen ønsker å levealdersjustere særaldersgrensene, noe som vil rasere ordningen ytterligere og sørge for at færre vil kunne dra nytte av den i fremtiden. Dette vil regjeringen gjøre vel vitende om at mange allerede ikke når opp til dagens særaldersgrenser. 

 

Når vi vet at reaksjonstid og beslutningsevne er avgjørende i kritiske situasjoner, og vi vet at dette svekkes med årene, er det uforståelig at regjeringen nå går inn for å øke særaldersgrensene. Nå må arbeidsfolk med særaldersgrenser velge mellom helsa eller økonomien, hvor økonomien vil gå på bekostning av helsa. Samfunnets sikkerhet og beredskap vil derfor stadig bli svekket i takt med økte særaldersgrenser dersom regjeringen får igjennom dette på Stortinget. 

 

Det er foreslått at særaldersgrensene skal øke med cirka ett år for hvert tiende år. I tillegg vil aldersgrensene øke med tre år ekstra ettersom det er foreslått å fjerne 85-årsregelen. Det vil si at en renholder som er født i 1993 har i dag en særaldersgrense på 62 år med nok opptjening, men vil med regjeringens forslag få en særaldersgrense på 68 år. Fagforbundet Trøndelag frykter at stortingsmeldingen fra 2023 vil få rett i sine prognoser om nesten 120.000 flere uføre innen 2080.  

 

 

Beredskap i offentlig regi!

 

Offentlige tjenester er en vesentlig del av Norges beredskapsevne, og denne beredskapen må bygges opp gjennom en styrking av offentlige tjenester og infrastruktur.

Fylkesmøtet i Fagforbundet Trøndelag mener beredskap må ses i et helhetsperspektiv. I en verden der klimaendringer ikke lenger er noe fjernt og uhåndgripelig, der faren for en ny pandemi stadig er reell, Russlands angrepskrig pågår for fullt, og fascismen ikke lenger tilhører historien, er det avgjørende viktig at sivilsamfunnet forbereder seg på en krise.

Kritisk infrastruktur og offentlige tjenester må drives i offentlig egenregi med egne ansatte. Både helsevesen, utdanningssektoren, kollektivtransport, vann og avløp, veg og brannvesen drives best av det offentlige, som kan se helheten i det – også i et beredskapsperspektiv.

Lange vakter

Fylkesmøtet Fagforbundet Trøndelag krever at grasrota får medvirke i utvikling av avtaler om lange vakter. Det er helt nødvendig at de som står nært tjenestene får påvirke og bestemme hvordan avtale om lange vakter skal utformes. 

Vi mener en sentral rammeavtale om lange vakter vil forringe ansattes og tillitsvalgtes medbestemmelse og medvirkning på egen arbeidstid.

I tråd med vedtatt politikk mener Fylkesmøte Fagforbundet Trøndelag at utvikling av arbeidsplaner skal forankres i den enkelte klubb.

 

Vi krever at lange vakter skal avtales kun på den del av virksomheten som har rammer for det, dette skal skje gjennom tillitsvalgtordningen eller som beskrevet i AML § 10- 12 (4)

 

Fylkesmøte Fagforbundet Trøndelag aksepterer ikke at det inngås avtaler eller veiledere som foringer medlemmenes rettigheter på en slik måte som veileder om årsturnus eller en sentral avtale om lange vakter, ved inngåelse av slike avtaler skal også medlemmene få noe tilbake for at man stadig strekker seg lengre, arbeidstidsreduksjon vil kompensere noe for den økte belastningen.

 

Fylkesmøtet avviser sentral særavtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid og lange vakter, og det kan ikke inngås en slik avtale uten uravstemning.

 

 

Nei til privatisering av velferden vår

Fagforbundet Trøndelag er bekymret for flere forslag om privatisering av offentlige tjenester, som kommunen i dag ivaretar i egenregi. Privatisering medfører ofte økt byråkrati og økte administrative kostander for å løse de samme oppgavene som kommunen har ansvar for. For å sikre lik kvalitet i kommunene, må administrasjonen bruke mer tid på å overvåke og kontrollere kvaliteten. Det vil være behov for ressurser til både kontraktshåndtering, tilsyn og revisjon. Samtidig vil kommunen være ansvarlig for å ta over oppgavene igjen ved kontraktsbrudd eller konkurser, på veldig kort varsel. Privatisering svekker den offentlige virksomhetens evne til å skape helhetlige og sammenhengende tjenester. Når offentlige tjenester blir fragmentert og overført til flere private aktører, risikerer vi at brukerne møter flere fristilte og uavhengige enheter i stedet for en koordinert og helhetlig tjeneste.

Vår erfaring er at privatisering også vil medføre svekkete lønns- og arbeidsvilkår. Dette er en utvikling som må stanses. Fagforbundet Trøndelag krever at alle forslag om å privatisere i kommunene reverseres.

 

 

 

 

 

Bevar sykelønnsordninga

 

I fjor høst var IA-avtalen til forhandling, og her foreslo NHO en kraftig svekkelse av sykelønnsordningen. Fagforbundet Trøndelag mener at forslaget fra NHO er uakseptabelt. Sykelønnsordningen er en sentral del av vår velferdsmodell, og må ikke svekkes.

Sykelønnsordningen sikrer at arbeidstakere kan være hjemme når de er syke, unngå å spre smitte, og bli friske uten å bekymre seg for økonomiske konsekvenser. En svekkelse i sykelønnsordningen vil i all hovedsak gå ut over arbeidstakere som har lav inntekt i utgangspunktet. Det vil føre til en enda vanskeligere økonomisk situasjon for mange. Det er godt dokumentert at Dette er ikke bare en viktig rettighet for arbeidstakerne, men også en nødvendighet for å opprettholde et sunt og produktivt arbeidsliv. Gode velferdsordninger bidrar til et inkluderende arbeidsliv, og lavere sykefravær på sikt.

Fagforbundet Trøndelag krever at sykelønnsordningen vernes og opprettholdes.