– Føttene er en del av kroppen

Fotterapeutene Marianne E. Symes og Irene Brubakken mener flere fotterapeuter burde vært ansatt i eldreomsorgen og helsevesenet, og at det kunne avverget mange alvorlige plager og amputasjoner.

26.03.2025 av Ingrid Wergeland
Sist oppdatert: 28.03.2025

– Det burde være en selvfølge at fotterapeuter er ansatte i eldreomsorgen. Det er noen veldig få av oss som er ansatte på sykehjem, i eldreomsorgen og i noen sykehus, men for det meste kommer vi inn til bestilte timer. Og det må den enkelte eldre betale for selv. Behovet er der, behovet er stort. Det blir ikke prioritert. Sånn det er nå holder vi fotterapauter til på hver vår tue, forteller Symes. Hun driver sin egen fotklinikk på Kløfta og er oppgitt over at de som trenger fotbehandling hos henne må betale for det selv.

Burde være en del av velferden

– Fotterapi burde vært en del av refusjonsordningen i velferden. Sånn det er i dag er det ingen prisregulering, og jeg kaller oss gjerne et stebarn i helsevesenet. Men dette er en politisk diskusjon: hva skal man prioritere?

Unødvendige amputasjoner

Symes trekker fram at det er 450-500 amputasjoner årlig hos folk med diabetes. Hver av disse koster rundt en million kroner, om man inkluderer tilrettelegging, opptrening, proteser og annen oppfølging. 

– Vi vet at rundt halvparten av amputasjonene som gjøres på føtter årlig blant diabetespasienter kunne vært unngått om de hadde hatt rett behandling hos fotterapeut. Det kan være en skadet tå, som likevel gjør at man amputere så høyt oppe på leggen for å ha god nok blodsirkulasjon. God fotterapi er god investering, både for å unngå menneskelig lidelse, men også for samfunnet, sier Symes, som har videreutdanning innen diabetes.

Autorisert helsepersonell

Fotterapeuter har autorisasjon som helsepersonell. Det er en treårig fagutdanning, som etter helse og omsorg første år, har ortopediteknikk og fotterapi andre året og spesialisering i fotterapi det tredje år. Etter bestått praktisk og skriftlig eksamen, blir man godkjent, og da blir man innrullert i helsepersonellregisteret, og skal dermed følge helsepersonelloven.

Det er en rekke ulike grupper som har spesielt behov for behandling hos fotterapeuter. Kreftpasienter, hjerte-kar-pasienter, revmatikere, diabetespasienter og andre med nedsatt blodsirkulasjon er i faresonen. 

– Jeg pleier å si at når det er for langt ned til tærne, og du ikke kommer til: Da bør du oppsøke hjelp, sier Brubakken. – Enten kommer du til meg, eller så kjøper du større sko, sier jeg da, forteller Symes. – Det kan gå fryktelig galt: Man kan klippe skeivt og klippe på seg sår. Om du i tillegg har dårlig blodsirkulasjon, kan det gro dårlig og få infeksjon. I aller ytterste konsekvens kan det bli amputasjon. 

 

Men det behøver ikke være sykdom som ligger bak for at det kan være krevende å klippe tånegler.

– En ting er at sokker og sko blir ødelagte. Mange eldre menn kan ha arva sko og dermed gått i feil størrelser som barn, og det kan gi krokete og skakke negler. Eldre kvinners føtter, er gjerne mer preget og plaget av å ha hatt for trange sko i årevis, sier Symes. 

Meningsløs konkurranse

Brubakken etterlyser regulering og inkludering av fotterapi i velferdstjenestene, noe som også kunne gjort noe med konkurransesituasjonen. 

– Nå er det sånn at vi er kollegaer når vi møtes, men konkurrenter utenfor. Og jeg synes ikke det skal vært sånn at man må tenke så mye konkurranse. Det er nok oppgaver til alle. Jeg har jo ikke kapasitet til å ta alle henvendelsene, det er venteliste i mange måneder hos meg. Da sender jeg jo folk videre til andre med autorisasjon, sier Brubakken. 

– Vi har alle pliktene som helsepersonell, men ingen av rettighetene. Det kunne gjerne vært mer samkjøring mellom hjemmetjenesten og eldreomsorgen i kommunen generelt. Nå er det sånn at vi må oppsøke kontakt selv.  Men heldigvis, etter å ha holdt på en stund, har jeg god kontakt av både legesentrene og kommunens eldreomsorg, sier Brubakken.

En fotpleier er ikke en fotterapaut

– Å være fotpleier er ikke noe beskytta tittel, det er bare å kjøpe en balje, en saks og litt såpe, så er du i gang. Så finnes det noen kurs de kan ta, men de er ikke helsearbeidere, forklarer Symes. Hun opplever at det er mye uvitenhet rundt faget hennes. 

Medlemmer i Fagforbundet

Både Symes og Brubakken er medlemmer i Fagforbundet. Før de meldte seg inn visste de ikke at man kunne bli medlem som selvstendig næringsdrivende. 

De har hatt en informerende stand på Fagforbundets Storefjellkonferanse på Gol, som samler 350 helsearbeidere fra hele landet mars hvert år. Brubakken synes det er inspirerende å dele faglig innhold, og deler mye i sosiale medier fra klinikken sin. Alltid anonymisert, og med pasientens samtykke, selvfølgelig. På Storefjellkonferansen fikk også begge snakket med andre helsearbeidere, og delt litt faglige refleksjoner.