Verdens helsedag 2025: en sunn begynnelse for en håpefull fremtid

Verdens helsedag markeres hver 7. april. Hvert år velger Verdens helseorganisasjon (WHO) et nytt tema som skal sette søkelys på spesifikke problemområder og prioriteringer innen global helse. I 2025 er temaet helse i relasjon til graviditet og fødsel.

04.04.2025 av Emilie Storli
Sist oppdatert: 08.04.2025

Det handler om å sikre god helse helt fra livets første øyeblikk. Under slagordet Healthy beginnings, hopeful futures retter WHO oppmerksomheten mot de nærmere 300.000 kvinnene som dør hvert år av komplikasjoner knyttet til graviditet og fødsel, og mot de to millionene barna som ikke overlever sine første leveuker. WHO viser til at mange av disse dødsfallene kunne vært forebygget om helsevesenet hadde hatt tilstrekkelig kapasitet, ressurser og bemanning.

Men det er ikke nok å se på pasientene og nyfødte alene. For at noen skal få en trygg og god start på livet, må det finnes mennesker som kan være der når det gjelder. Fagfolk med kompetanse, tid og trygghet som evner å gi både medisinsk hjelp og menneskelig omsorg. Derfor er årets helsedag også en anledning til å snakke om dem som bærer helsevesenet: om barsel- og barnepleiere, jordmødre, sykepleiere, helsefagarbeidere, ambulansearbeidere og annet helsepersonell som står sammen i førstelinjen når nye liv skal tas imot og trygge rammer skal bygges rundt disse.

Helse i livets begynnelse starter med bærekraftige helsetjenester

Når helsearbeidere har tid, trygghet og rammer for å gjøre jobben sin godt, da skapes det plass for både medisinsk kvalitet og menneskelig omsorg.

I Europa ser vi en økende bekymring for overtidsbruk, underbemanning og slitasje i helsesektoren. European Public Service Union (EPSU), som organiserer offentlige ansatte i Europa, har i forkant av Verdens helsedag løftet frem en alvorlig utfordring: den økende bruken av overtid og underbemanning i helsesektoren under slagordet Running on overtime. EPSU advarer om at stadig flere helsearbeidere presses til å jobbe mer enn de tåler. Rapporter viser at helsearbeidere står i en arbeidshverdag preget av høyt press, lite tid og et stadig større ansvar, uten tilsvarende støtte, hvile eller ressurser – på bekostning av både deres egen helse og pasientenes trygghet.

Konsekvensene av arbeidshverdagen er alvorlige. Fra hele Europa rapporteres det om forhold vi kjenner igjen blant norsk helsepersonell: utbrenthet, høyere sykefravær, høy turnover og redusert pasientsikkerhet. Når helsearbeidere må ta doble skift for å få kabalen til å gå opp, rammes også kvaliteten i helsetjenestene. Og når nyutdannede forsvinner ut av yrket etter bare få år, mister vi viktig kompetanse før den rekker å vokse. Det må vi gjøre noe med!

For en håpefull fremtid må vi investere i både pasient og personell

Fremtidens helsetjenester bygges ikke bare på teknologi eller reformer, men på mennesker. På jordmoren som kyndig veileder en førstegangsfødende gjennom fødselen. På barsel- og barnepleieren som sørger for faglig godt stell etter fødsel. På ambulansearbeideren, helsefagarbeideren, portøren, helsesekretæren, sykepleieren, og alle de andre yrkesgruppene som hver eneste dag sørger for at alle som er innom helsetjenestene både får en god start og en god fortsettelse i livet.

Det betyr tjenester som er dimensjonert for å møte behovet – ikke bare i teorien, men i praksis. Det betyr en arbeidshverdag der helsepersonell kan bruke kompetansen sin fullt ut, uten å være redde for å gjøre feil på grunn av utmattelse. Det betyr et system som ikke bare fokuserer på effektivitet, men på kvalitet, kontinuitet og omsorg.

Verdens helsedag handler derfor ikke bare om de som blir født, men om alle dem som bærer helsevesenet på sine skuldre, dag ut og dag inn. Verdens helsedag gir oss en anledning til å løfte blikket – og se helheten. Når vi snakker om barnets første hjerteslag, må vi også snakke om jordmoren som står ved siden av.

WHO minner oss om at håpefulle fremtider begynner med trygge begynnelser, men håp og trygghet er ikke noe som bare kan gis. Det må skapes. Det må bæres frem av mennesker som har rom til å gjøre jobben sin godt. EPSU minner oss derfor om noe grunnleggende:

For en håpefull fremtid må vi investere i både pasient og personell.

Vi kan ikke ha ambisjoner om verdens beste helsetjenester hvis vi ikke også har verdens beste rammer for dem som jobber i tjenestene. Et helsevesen er ikke bedre enn vilkårene til menneskene som holder det oppe.

Derfor må vi snakke om lønn, men også om tid, bemanning og forutsigbarhet. Vi må snakke om hvordan vi kan bygge et arbeidsliv der helsearbeidere kan stå i jobben i mange år uten å slite seg ut, og der unge faktisk ønsker å bli værende i sektoren. Vi må forstå at investering i helse ikke bare handler om pasientsenger og utstyr, men om hender, hoder og hjerter. Skal vi skape varig trygghet for mødre og barn, må vi også gi helsearbeidere forutsigbare arbeidsvilkår, lønn de kan leve av, og tid nok til å være der det gjelder mest.

Skal vi lykkes med WHOs visjon om sunne begynnelser og håpefulle fremtider, må vi først og fremst lytte til de med skoa på. Det er på høy tid at vi hører etter – når vi investerer i helsepersonell, investerer vi i framtiden!