Uansett hvordan departementet konkluderer, vil beslutningen ikke bare vekke sterke reaksjoner, men også få følgekonsekvenser det er vanskelig å forutse rekkevidden av. Uten et helhetlig lovverk som tydeliggjør kremtorienes samfunnsoppdrag og ansvarsfordelingen mellom ulike aktører, vil et ja til søknadene endre spillereglene i sektoren grunnleggende. I stedet for å være en tjeneste i en direkte relasjon til de offentlige gravplasstjenestene, vil krematoriene bli frittstående virksomheter som konkurrerer på et marked hvor spillereglene er uavklart og komboen NAVs støtte til kistetransport og stadig økende kremasjonsandel, gjør investeringene for de private nærmes risikofrie.
Arbeidsgruppe på tvers
Nylig tok Barne- og familiedepartementet initiativ til å sette ned en arbeidsgruppe på tvers av flere departementer, som skal arbeide med søknadene. De involverte departementene er Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartemente. Forhåpentligvis vil denne breie gruppen kunne gi en solid avklaring før et eventuelt regjeringsskifte.
Sak med symbolkraft
Under siste kommunevalgkamp, ble kontroversen om etablering av et privat krematorium i Sarpsborg en viktig, lokal symbolsak. Den markerte et tydelig skille mellom høyrepartiene og venstresiden når det gjelder hva slags virksomhet et kremtorium er og hvem som skal ha ansvar for at krematorier bygges og driftes. Siden da har trykket fra private aktører vokst. Bak de syv søknadene står tre aktører. Sjond har inne søknader om bygging av krematorier i Sarpsborg (Råde), på Stange, i Bergen og i Malvik utenfor Trondheim. Prosjektene i Malvik og Bergen er i kompaniskap med begravelsesbyråer i bransjekjeden Heder. Eterma er en annen interessent med bakgrunn i byråbransjen. Dette firmaet ønsker å bygge et krematorium i Ringsaker. Selskapet Ecograve har inne søknader om bygging av krematorier i Ringsaker og Ullensaker. Både Sjond og Ecograve har utenlandske interesser i ryggen.
Private monopol
Interessen for Mjøsregionen viser tydelig hvordan utviklingen vil gå dersom det åpnes for private krematorier før en god regulering er på plass. Privat kapital vil være interessert i områder der det er sikker tilgang på oppdrag og viktigste konkurransefortrinnet vil være å bli det nærmeste krematoriet for flest mulig mennesker. Med unntak av de tettest befolkede områdene rundt de store byene, vil transport utgjøre en vesentlig del av den totale kostnaden for en kremasjon. Så lenge NAV betaler transport til nærmeste kremtorium, vil staten ta størsteparten av denne regningen. Det gir krematoriene stor grad av frihet til å sette den prisen de vil. Det hjelper ikke at nærmeste konkurrerende krematorium har lavere pris, dersom større transportkostnader ved valg av dette krematoriet spiser opp eller overgår gevinsten.
Med dagens ordning for støtte til kistetransport, vil ja til private krematorier kunne gi private monopol på kremasjon i visse områder. I andre områder, som Bergen og Trondheim, vil det kunne bli snakk om en mer reell konkurranse. Der vil byråenes fullservicetilbud med eget seremonilokale, fasiliteter for minnesamvær og egne seremonileder kunne fremstå som forlokkende for mange. I Trondheim- og Osloregionen går over 90 prosent av gravferder i totalregi av byråene til kremasjon. Da blir det naturlig for byråene å posisjonere seg for å hente profitt fra hele forløpet – også selve kremasjonen. Desto større andel av gravferdene byråene gjennomfører som fullservicetjenester, desto mindre grunnlag blir det for nærliggende offentlige krematorier. Et profesjonelt, energieffektivt, moderne krematorium krever typisk fra 1000 kremasjoner eller mer i året. Dersom dette grunnlaget bortfaller, vil man i ytterste konsekvens risikere at folk som ønsker kremasjon blir prisgitt den private aktøren en deres tjenestepriser, om man velger fullservice eller ikke.
Kanskje må vi være forberedt på at private krematorier vil tvinge seg frem. Men om det skjer, er det helt avgjørende et virksomheten er regulert og at ansvaret for at krematoriekapasitet finnes ligger på en offentlig instans, på det offentliges premisser.