Til hovedinnhold
Bli medlem

Meny

Min side

Det 78. møtet i Verdens helseforsamlingen (WHA78) godkjente 20. mai 2025 den nye pandemiavtalen etter mer enn tre års intense forhandlinger i et utfordrende geopolitisk klima. Avtalen representerer et stort fremskritt for helsepersonell, takket være mobilisering og påvirkning fra den internasjonale fagforeningen Public Services International (PSI) og deres medlemsorganisasjoner verden over.

Verdens helseorganisasjon sin logo for det 78.møtet i Verdens helseforsamling
Verdens helseorganisasjon sin logo for det 78.møtet i Verdens helseforsamling (Foto: World Health Organization)

Fagforeningsmakt i praksis

Den internasjonale fagforeningen Public Services International (PSI) og dets tilknyttede fagforeninger har vært avgjørende i å endre innholdet i artikkelen om helse- og omsorgspersonell i avtalen. I det første utkastet fra februar 2023 var kun 2 av PSI sine 10 nøkkelkrav inkludert. Takket være målrettet innsats, inkludert brev til regjeringer, møter og deltakelse i ekspertutvalg, ble nesten alle kravene innlemmet i teksten som ble lagt frem for det 78. møtet i Verdens helseforsamlingen (WHA78) ett år senere.

Dette er et godt eksempel på hva fagforeningsmobilisering kan oppnå på globalt nivå.

En avtale med historisk betydning

Dette er viktig. Pandemiavtalen er nemlig bare det andre rettslig bindende dokumentet Verdens helseorganisasjon (WHO) har vedtatt i sin historie. Avtalen signeres dessuten i en tid hvor det multilaterale helsesamarbeidet er under press, særlig etter at USA, under president Donald Trump, har trukket seg ut av WHO og stoppet all finansiering. USA stod tidligere for 18 % av WHOs budsjett.

Trump-administrasjonens politikk har bidratt til å svekke det globale samarbeidet, og avtalen ble vedtatt i et landskap preget av økte spenninger mellom globale nord og sør.

Den store mangelen og veien videre

Til tross for klare fremskritt for helsepersonell, mangler avtalen fortsatt forpliktende tiltak for å sikre rettferdighet. Artiklene om forskning og utvikling (Artikkel 9), lokal produksjon (Artikkel 10), teknologioverføring (Artikkel 11) og deling av fordeler ved tilgang til patogener (Artikkel 12) preges av vage formuleringer og såkalte «forbehold» som gjør det lett for land å unngå konkrete forpliktelser.

Selv om pandemiavtalen er en historisk seier for helsepersonell og viser styrken i fagforeningssamarbeid, gjenstår det derfor mye arbeid. Uten sterke og rettferdige tiltak for å sikre teknologioverføring, rettferdig produksjon og tilgang til helseteknologi, vil de globale ulikhetene som preget koronapandemien kunne gjenta seg.

Derfor må fagforeninger verden over fortsette å følge opp implementeringen av avtalen, og presse på for nasjonale tiltak som bygger videre på seirene oppnådd internasjonalt.

Helsepersonell må fortsette å organisere seg, fortsette å legge press på politiske ledere, og sikre at løftene i avtalen faktisk blir fulgt opp - både internasjonalt og nasjonalt.

Sammen kan vi bygge en mer rettferdig og solidarisk verdenshelse, og sikre en verden som er bedre rustet til å møte neste pandemi.

Les mer på PSI sine hjemmesider her: How PSI Unions Reshaped Pandemic Treaty’s Healthcare Workforce Policy - PSI - The global union federation of workers in public services

Relaterte artikler:

Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?