Etter en lang ventetid er svaret klart. De tre søknadene om å bygge private krematorier i Mjøsregionen har blitt avvist. Nå skal Barne- og familiedepartementet (BFD) utrede et lenge etterlengtet regelverk for krematorievirksomheten. Vi har ikke veldig god tid på oss, om vi skal få på plass tilstrekkelig krematoriekapasitet i tide. Likevel er det vel verdt å ta innover seg hva slags virksomhet krematoriene er, og hvilket samfunnsoppdrag de skal ha. Derfor mener Fagforbundet det er prisverdig at Barne- og familiedepartementet tok seg tid til den grundige behandlingen søknadene fra de private krematoriene krevde. Vi mener også at det er riktig å bruke tiden det tar å utrede nødvendige endringer i lovverket.
Dagens regelverk er ikke tilpasset oppgavene sektoren skal løse. Med den store ventede økningen i både kremasjonsandel og døde, må vi ha en nasjonal krematoriestruktur tilpasset regionale behov. Kremasjonsandelen har passert femti prosent nasjonalt. Tiden overmoden for en tydelig plassering av ansvaret for at krematorier bygges og driftes på rett plass. Rett plass vil blant annet handle om en balanse mellom god utnyttelse av det enkelte krematoriets kapasitet, transportbehov og muligheten for samarbeid mellom krematorier ved nedetid. NAV utbetaler nærmere en kvart milliard kroner årlig til kistetransport. En stor sum som viser hvor viktig det er at organiseringen av krematorietjenestene skjer med blikket på helhetlige samfunnsøkonomiske hensyn. Med pandemien friskt i minne og urolige tider ute i verden, blir gravplassene og krematorienes betydning for beredskapen også tydelig. I dag er denne dimensjonen fraværende i lovverket. Her er det behov for avklaringer.
Norsk gravplasslovgivning skal tjene det livssynsåpne samfunnet. I det livssynsåpne samfunnet skal det ikke bare legges til rette for tros- og livssynssamfunnenes praksis, men også gis rom for individuell livstolkning. Innbyggere uten formell eller opplevd tilhørighet til et tros- eller livssynssamfunn, utgjør en stadig større del av befolkningen. Mye tyder på at kremasjon fremstår som det naturlige valget for en stor andel av denne mangfoldige gruppen. For å sikre likestilling mellom ulike gruppers tradisjoner, må krematorietjenestene ses som en integrert del av gravplasstjenestene for øvrig. Ikke som en tilfeldig ekstratjeneste. Også dette må gjenspeiles i lovverket.
Hadde søknadene fra de private krematoriene blitt innvilget, ville vi fått overkapasitet i Mjøsregionen og uløste utfordringer i andre deler av fylket. Med dagens lovgivning, NAVs stønad for kistetransport og en broket demografi, ligger ikke forholdene til rette for at kommersiell konkurranse mellom krematorier. Fire krematorier på halv maskin vil hverken komme den enkelte innbygger, miljøet eller storsamfunnet til gode. Krematoriene er til for å dekke folks behov. Ikke motsatt.
Fagforbundets grunnsyn er at velferdstjenester skal være det offentliges ansvar. Av fellesskapet. For fellesskapet. De offentlige gravplasstjenestene, slik de reguleres i gravplassloven, er den siste tjenesten vi mottar når vi dør. For sørgende har disse tjenestene stor betydning midt i livet. Så vil det helt sikkert bli debatt om private skal ha en rolle i dette eller ikke. Men før den diskusjonen kan gå, er det mye som må avklares. Vi ser frem til resultatet av den kommende utredningen.