Det er en fin øvelse å stoppe opp litt og kjenne på det som Fagforbundet har fått til. Vi ser ingen grunn til å vente til årsslutt med å ta en oppsummering, slik mange aviser pleier å gjøre. Vi har bestemt oss for å suge på karamellen allerede nå, mens vi fortsatt kjenner en deilig sommerbris gjøre oss glade til sinns.
Her har du som tillitsvalgt fire gode eksempler du kan trekke fram når et medlem lurer på hva vi har gjort for dem i det siste.
Godt betalt for sykelønn-kamp
Det er naturlig å begynne med sykelønna. Både fordi det var årets første store slag i arbeidslivet og fordi det var en så stor seier at det satte tonen for hvordan 2025 skulle bli. For det skulle bli bra. I alle fall sett med Fagforbundet-briller.
Det var ikke gitt at det skulle gå som det gikk, altså at vi i Fagforbundet, godt hjulpet av LO, nok en gang skulle klare å stå imot presset.
Frontene var steile. Og det var arbeidslivets tungvektere som sto klare til kamp.
I det ene hjørnet av ringen sto arbeidsgiverne, med NHO i spissen. I det andre sto mer enn én million LO-medlemmer. LO krevde fredning av sykelønnsordninga i fire nye år, mens NHO mente vi burde vurdere innføring av karensdager og andre kutt. Arbeidsgiverorganisasjonen mer enn antydet at ordningen var for generøs.
I januar hevet troppene til daværende LO-leder Peggy Hessen Følsvik fanene høyt. Hver gang Følsvik inntok talerstolen slo hun fast at LO aldri kommer til å godta kutt i sykelønna. Hun fikk grundig og inderlig applaus fra medlemmene. En stolt LO-leder sto igjen på podiet sikrere enn noensinne på at dette gikk mot seier.
I februar var kampen over. Da ble partene i arbeidslivet enige om at IA-avtalen skulle gjelde i fire år til. Og med det sikret vi at full lønn under sykdom fremdeles skulle gjelde. Fagforbundets tillitsvalgte pustet lettet ut. Og smilte bredt.
BPA-streik ga historisk godt resultat i Rikslønnsnemnda
Det var et historisk sus over denne konflikten fra begynnelsen av. Høsten 2024 sto brukerstyrte personlige assistenter, også kjent som BPA, i streik for første gang. Det var en rettferdig kamp, og den handlet om lik lønn for likt arbeid.
Yrkesgruppa har et arbeidsforhold med en enkelt bruker, og de kan, som mange andre medlemmer i Fagforbundet, vise til at de utgjør en stor forskjell i folks liv.
Tvisten mellom Fagforbundet og NHO Geneo handlet for Fagforbundets del om likebehandling av alle BPA-assistenter. Fagforbundets krevde at de skulle ha like god lønn og arbeidsvilkår uavhengig av hvor de var organisert. Et lett gjenkjennelig krav for fagbevegelsen.
Konflikten ble avsluttet ved at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemd, og dermed måtte vi vente på avgjørelsen. Den kom i februar i år, og Rikslønnsnemda kjennelse ga Fagforbundet fullt medhold for sine økonomiske krav.
– Dette er en kjempeviktig seier! Vi fikk fullt gjennomslag for kravet om likebehandling av våre medlemmer i NHO-området med de som jobber i Virke-bedrifter, sa Anne Green Nilsen i forbundsledelsen rett etter at kjennelsen ble kjent.
Forbedret lovverk ved yrkesskade og yrkessykdom
Brann- og helsepersonell hadde spesielt stor grunn til å rope hurra. Etter årevis med forskning, politisk og personlig kamp, vedtok Stortinget å endre yrkesskadelovgivingen. Nå får du et vesentlig bedre sikkerhetsnett hvis du skader deg på jobb eller du blir syk av jobben.
Reglene for yrkesskade og yrkessykdom hadde i lang tid vært utdatert, og Fagforbundets medlemmer har uholdbart lenge måttet akseptere høyere risiko for skader i noen av de viktigste yrkene vi har i samfunnet. Det gjelder ikke minst i nødetatene og i helsesektoren.
For eksempel var det slik at hvis en helsefagarbeider skadet seg under løft av en pasient, kunne skaden bli avslått fordi det ikke regnes som unormal belastning. Lovendringen innebærer at arbeidstakere i tunge yrker, som tidligere har stått uten støtte, nå endelig blir sett og ivaretatt.
Ny barnehagelov – godt for ungene og barnehagen
Den nye loven sikrer likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i private barnehager, samt at det stilles krav til bruk av tilskuddene slik at pengene går til barna.
Loven er samtidig en annerkjennelse av den innsatsen som de ansatte i alle Norges barnehager legger ned hver dag, og som vi vet betyr mye for våre små. Mange av Fagforbundets medlemmer jobber i barnehage, både private og kommunale.