Den norske sykelønnsordningen gir full lønn ved sykdom. Det er en av verdens beste ordninger – men den er ikke garantert. Bare venstresiden, med Arbeiderpartiet i spissen, lover å bevare den fullt og helt.
Høyresiden er utydelig. Det var NHO som startet debatten, og både Venstre, FrP og deler av Høyre har uttrykt støtte til kutt. Venstre er klare på at de ønsker å redusere sykelønnen til 80 prosent. FrP snudde etter kritikk – men for hvor lenge? Erna Solberg sier én ting, mens Oslo Høyre, Trøndelag Høyre og flere store lokallag sier noe annet. Kan vi stole på at de vil bevare dagens ordning?
Påstanden om at sykefraværet har "eksplodert", stemmer heller ikke. I 2004 var sykefraværet 7,9 prosent i Hedmark og 7,7 prosent i Oppland. I dag er det 6,4 prosent i Innlandet. Korttidsfraværet er stabilt. Samtidig har Norge høy sysselsetting – også blant dem med helseutfordringer. Det er noe vi bør være stolte av.
Kutt i sykelønn rammer vanlige folk. En reduksjon til 80 prosent vil koste en helsefagarbeider over 100 000 kroner ved langvarig sykdom. Karensdager – altså at du ikke får lønn de første sykedagene – rammer skjevt. De med hjemmekontor klarer seg, men hva med renholderen eller sykepleieren? Konsekvensen blir at flere går syke på jobb – med økt smittefare som resultat.
Sverige viser hva som kan skje: kutt og karensdager har ikke fått flere i jobb, men har ført til økt fattigdom.
Sykelønn er ikke luksus. Det er en bærebjelke i den norske velferdsstaten. Hvis du vil sikre trygghet og helse for alle – også når vi er syke – da bør du stemme rødgrønt.
Martin Lommerud
Ungdomstillitsvalgt, Fagforbundet Innlandet.