Det er snart valg og fagbevegelsen deltar aktivt i valgkampen. Det har sin naturlige årsak, fordi vår jobb som fagforening er å jobbe for våre medlemmers rettigheter. Det politiske flertallet kan endre eller reversere rettigheter de fleste setter pris på i dag. De politiske partiene har ulikt syn på hva som er viktigst i arbeidslivet. For eksempel vil fleksibilitet for arbeidsgiver er ofte utrygghet og uforutsigbarhet for arbeidstaker. De politiske partiene har ulikt syn på hva som er viktigst for norsk arbeidsliv. Vi er alle kjent med at pensjonsalderen øker, vi må jobbe lenger fordi vi lever lenger. Den politiske kampen og synet på arbeidslivet blir tydelig i dette spørsmålet. Kan de med fysisk og psykisk tungt arbeid jobbe like lenge som de som sitter på kontor? Øker vi pensjonsalder for store grupper som allerede i dag har høyt sykefravær og hvor mange blir uføre før de når pensjonsalderen?
Fast jobb og inntekt
Fagforeningen og hele fagbevegelsen har stort fokus på faste jobber, stillingsstørrelse og lønn. Kravet og retten til fast jobb er grunnleggende for deltagelse i arbeidslivet. Forutsigbarhet i jobben er det som gir oss mulighet for å delta i familieliv og fritidsaktiviteter. Om du ikke vet når du skal jobbe og hva du har i lønn, er det umulig å planlegge hva du kan gjøre når du har fri.
Vi trenger lønn/inntekt for å betjene utgiftene våre, og de må sikres gjennom arbeid. Dette vet alle som har utgifter som lån, husleie, mat, strøm mm. Lønn er mer enn penger, det gir mulighet for et selvstendig liv og frihet for en selv og sin familie. Lønn er ikke «lommepenger» som barn mottar om forelderen eller andre sørger for at løpende utgifter blir betalt.
Arbeiderbevegelsens start ble samlet rundt krav om forutsigbarhet som fast jobb, arbeidstid, lønn og krav om sikkerhet. Kravet om 8 timer arbeidsdag, 8 timer fritid og 8 timer søvn, (48 per uke) ble innfridd i 1919. Dette kom på plass etter lange og harde kamper. Før dette var det vanlig med 12 timer arbeidsdager og 60 timers uke. Arbeiderpartiet var for kortere arbeidstid, Høyre var imot. Fagbevegelsen fortsatte kampen for kortere arbeidsuke og mer fritid, uten tap i lønn. Lørdagsfri ble vanlig for de fleste på 1960 tallet og 40 timer arbeidsuke ble vedtatt i 1976. 40 timers arbeidsuke gjelder fremdeles, kun de med Tariffavtale har rett til å jobbe 37,5 timers uke.
Ferie og feriepenger er de fleste kjent med. Alle skal ta ut ferie, dette er en rettighet og plikt. Ikke før vi nærmet oss 1950 tallet fikk vi på plass en ferielov som ga 3 ukers ferie i Norge. I 1976 ble ferietida utvidet til 4 uker (en ekstra dag til kom i 1981). Etter dette er det kun tariffavtalene som gir rett til mer ferie, nemlig 5 uker med full lønn.
Permisjon og fri er begge former for fravær fra arbeid, men permisjon refererer til en lovfestet eller avtalt rett til å være borte fra jobben i en begrenset periode, mens «fri» kan være noe du selv har avtalt med arbeidsgiver. Fridager og friperioder kan være del av en arbeidsplan, avtalt ekstra ferie utover den som er rettighetsbestemt og lønnet, eller avspasering.
Arbeidstid er den tiden du står til arbeidsgivers disposisjon, og som du har avtalt at du skal være på jobb.
Hvorfor brukes begrepet permisjon? Fordi du alltid må for godkjennelse fra arbeidsgiver for ikke å være på jobb når arbeidsavtalen sier du normalt sett skulle jobbet. Arbeidsgiver må også kunne planlegge forsvarlig drift, skaffe vikarer eller endre en arbeidsplan. Alle permisjoner må altså søkes om, selv om du har rett på permisjon. Noen permisjoner er lønnet fra NAV (eks. ved svangerskap, syke barn), andre gir rett til permisjon uten lønn. Andre permisjoner er forhandlet frem i tariffavtalen og betales av arbeidsgiver, som f.eks innkjøring i barnehage, legebesøk mm se https://info.altinn.no/starte-og-drive/arbeidsforhold/permisjoner-og-ferie/lonnet-og-ulonnet-permisjon/
Viktige rettigheter som fagforeningen og fagbevegelsen har kjempet for har vært avgjørende for å kunne kombinere arbeidsliv og familieliv. Denne kampen har også vært viktig for likestilling i Norge. Lovkrav som at både mor og far må ta ut svangerskapspermisjon var omstridt da det kom, men noe de aller fleste i dag ser viktigheten av. I dagen politiske debatt kan det «tidvis oppleves» som at rettigheter har kommet av seg selv, og uten kamp. Arbeidsgivere med støtte fra høyresida kan ta til orde for at de ansattes rettigheter er for gode og for dyre. Vi må aldri tro at rettigheter ikke kan forsvinne, ingen lover eller rettigheter i tariffavtalene er hugget i stein.
Sykelønn er ikke omtalt her. Dagens sykelønnsordning ivaretar dekning av lønnsbortfall i de fleste tilfeller som over beskrevet. Fagbevegelsen og venstresiden i Norge er de som er mest opptatt av sikre de som pga sykdom skal ha en økonomisk frihet til å leve verdige liv.
Lovendringer kan skje ved politisk flertall, som kampen om sykelønna tidlig i vinter. Diskusjonen om redusert lønn ved sykefravær kan ramme frisører svært hardt, for vi har jo ikke mulighet til å ha hjemmekontor! Det er derfor viktig at man gjør et bevisst valg når man stemmer i Stortingsvalget i høst!