Da forslaget kom fra arbeidsgiver, var både tillitsvalgte og ansatte opptatt av én ting: Skulle omsorg erstattes av skjerm?
– Dette skulle være i tillegg til, understreker hovedtillitsvalgt Marianne Steingrimsen Bø. Med en aldrende befolkning og press på helsepersonell trengs nye løsninger, og Tønsberg valgte å være pilot for digital hjemmesykepleie.
– Vi visste at vi skulle være med på noe nytt og at vi ville ha flere faggrupper med fra start for å utforme tilbudet, sier hun.
Slik fungerer en digital vakt
I den digitale enheten starter arbeidsdagen 07.45, og derfra går det slag i slag med videosamtaler på 10–15 minutter per bruker – mandag til fredag.
– Vi sitter i samtaler hele dagen. Leser rapporter først og ringer presist på avtalte tidspunkter, forklarer Kristine Wilhelmsen. For mange betyr dette færre ulike personer i hjemmet og faste avtaler i stedet for å vente på et usikkert tidsrom.
– Brukerne er veldig fornøyde med at det er samme person som følger dem opp fra dag til dag, sier hun.
Rette brukere – riktig hjelp
Digital hjemmesykepleie passer for brukere som håndterer en enkel berøringsskjerm og som ønsker mindre trafikk inn og ut av hjemmet.
– De med demens vil ikke være de rette brukerne for eksempel, sier Marianne Steingrimsen Bø. Samtidig er tjenesten ofte kombinert med fysisk hjemmesykepleie; mange brukere får fysisk besøk senere på dagen. Digitale avtaler kan også gi trygging rundt aktiviteter som dusj: personalet ringer før og etter, og rykker ut hvis noe ikke stemmer.
– Nøkkelen er å finne de rette brukerne og ha god samhandling med den fysiske hjemmesykepleien, sier hun.
Gevinster for brukere, pårørende og ansatte
«Færre folk å forholde seg til» og «fast kontakt på avtalte tidspunkter» går igjen i tilbakemeldingene. For ansatte betyr det mindre kjøring, mer ro og mer tid i selve dialogen.
– Jeg bruker kommunikasjonen og stemmen min på en annen måte… det er en annen ro enn å være inn og ut av biler, sier Kristine Wilhelmsen. For pårørende finnes det også en funksjon som gjør at de kan ringe inn til skjermen og eventuelt bli med på samtalen – dersom bruker ønsker det.
Klinisk blikk – også over skjerm
Kompetansen er avgjørende. Ansatte i den digitale enheten har lang erfaring og et godt klinisk blikk, nettopp fordi observasjon skjer via kamera. Når en bruker ikke svarer på et fast avtaletidspunkt, kan det være et tidlig varsel om at noe er galt.
– Vi har hatt tilfeller der vi har ringt hjemmesykepleien, og de har rykket ut, forteller Kristine Wilhelmsen.
God forankring – og veien videre
Tjenesten er forankret gjennom styrings- og arbeidsgrupper der tillitsvalgte deltar, og både brukerundersøkelse og medarbeiderundersøkelse er gjennomført under piloten. Selve pilotperioden ble avsluttet i mai, og de venter nå på sluttrapporten.
– Vi er avhengig av at noen driver dette videre, sier Marianne Steingrimsen Bø. Erfaringen så langt tilsier at modellen kan fungere i mange kommuner – forutsatt riktige folk og riktige brukere.
Du kan høre denne og flere episoder av Hele laget der du finner podkast.