I podkasten «Hele laget» diskuterer nestleder Helene Skeibrok og rådgiver Ingrid Wergeland fra Fagforbundet utfordringene i tunge omsorgsyrker sammen med arbeidslivsforsker Åsmund Hermansen ved OsloMet. Temaet er arbeidstid og belastning for yrkesgrupper som helsefagarbeidere, sykepleiere, barnehageansatte og renholdere – det omfatter mange av Fagforbundets medlemmer.
Kvinnedominans og kombinerte belastninger
Hermansen presenterer funn fra levekårsundersøkelser som viser at syv av ti i de mest belastende omsorgsyrkene er kvinner. Han forklarer:
– I de yrkene hvor det er høy grad av mekanisk belastning, altså fysisk belastninger, så er cirka syv av ti kvinner. Og det er da spesielt omsorgsarbeidere, sjukepleiere, renholdere, altså veldig mange av de yrkene som er innenfor helse og omsorg.
Han utdyper at disse yrkene kjennetegnes av både høy fysisk og psykososial belastning: – De står og går mye i løpet av en arbeidsdag. De er i ubehagelige stillinger i stor grad. De har lite kontroll over arbeidsdagen, de kan ikke styre så veldig mye om hva og hvor de er og hva de gjør. De har veldig høyt press og lite mulighet til å styre det presset.
Teknologisk utvikling og manglende innovasjon
Mens mange mannsdominerte yrker har blitt lettere gjennom mekanisering og robotisering, har omsorgsyrkene ikke hatt samme mulighet til å redusere belastningen.
– De mannsyrkene som har vært veldig tunge før, de har jo blitt i stor grad mekanisert. Det er kommet roboter, det har skjedd en voldsom teknologisk utvikling, mens det er jo ikke samme muligheten til å drive den innenfor pleie og omsorg, forteller Hermansen.
Rekrutteringsutfordringer og lav pensjonsalder
Omsorgsyrkene er avgjørende for velferdsstaten, men sliter med rekruttering. Mange ansatte har høyt sykefravær, lav forventet pensjonsalder og mange ender på helserelaterte ytelser. Hermansen foreslår at kortere arbeidstid med full lønn kan være et tiltak:
– Hvis vi ikke greier å redusere belastningene gjennom teknologisk utvikling, og vi har manglende rekruttering, da er det kanskje arbeidstida det eneste man kan begynne å skru litt på.
Ufrivillig deltid og likestilling
Fagforbundets medlemsundersøkelser viser at mange jobber deltid på grunn av arbeidsbelastningen. Ikke av eget ønske, men fordi de ikke orker å stå i full stilling.
– Det er rett og slett en ufrivillig deltid fordi du orker ikke å stå i den jobben da. Både på grunn av fysisk, psykisk og emosjonell belastning.
Hermansen legger til at likestillingen fortsatt har et stykke igjen, spesielt når det gjelder omsorg for barn og eldre, og at dette blir en ekstra belastning på toppen av alt det andre:
– Likestilling har kommet langt i Norge, men det er også sånn, tror jeg, at det er veldig mange som har et kjønnsrollemønster i stor grad når det kommer til omsorg av barn, og kanskje også når det kommer til omsorg av gamle foreldre.
Realismen i kortere arbeidstid
Diskusjonen om kortere arbeidstid reiser spørsmål om samfunnets økonomiske bæreevne. Hermansen argumenterer:
– Hvis vi får en kraftig reduksjon i sykefraværet, hvis vi får en reduksjon i de som går på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, hvis folk kan stå litt lenger i jobb, så er det ikke sikkert at totalen blir lavere. Det kan jo hende at totalen blir større.Noen ganger så kommer man i situasjoner hvor man må bryte med tradisjonelle mønstre og bare kaste opp kortene på nytt og tenke helt annerledes.
Du kan høre flere episoder av Hele laget her, eller der hvor du vanligvis finner podkast.