Innholdslistene skal være et veiledende støttemateriell for fagene norsk, samfunnsfag, KRLE, mat og helse, musikk og kunst og håndverk.
Listene skal inneholde forslag til temaer, tekster, bilder, musikk og hendelser som kan brukes i undervisningen. Første utgave skal være klar til skolestart i august 2026.
Men hva betyr dette for deg som jobber i skolen?
For at innholdslister skal bli et reelt bidrag til bedre praksis i skolen – og ikke bare et nytt dokument i skuffen – må alle ansatte rundt eleven være involvert i prosessen. Det handler om mer enn bare å forstå innholdet; det handler om å bli en aktiv del av skolens faglige og verdimessige utvikling.
Involvering er avgjørende.
De ansatte må få vite hva innholdet faktisk består av, hvordan det skal brukes, og hvilken rolle de selv har i arbeidet. Det må være klart at listene er veiledende – ikke påbudte – og at de skal støtte, ikke erstatte, faglig skjønn og lokale tilpasninger.
Dernest må det tilbys opplæring som er relevant for ulike yrkesgrupper. Mange av Fagforbundets medlemmer har ikke lærerutdanning, men jobber tett med elevene hver dag. For at de skal kunne bruke innholdet på en god måte, må det utvikles kurs og kompetansetiltak som er tilpasset deres arbeidshverdag og faglige bakgrunn.
Alle ansatte må få mulighet til å gi innspill til hvordan innholdslister utformes og implementeres – både lokalt og nasjonalt. Når hele laget får være med, øker sjansen for at tiltaket faktisk styrker fellesskapet og kvaliteten i skolen.
Det må være tydelig hvordan ulike yrkesgrupper skal bidra til å formidle innholdet, og hvordan dette henger sammen med skolens verdigrunnlag og samfunnsmandat.
Mer struktur mellom yrkesgruppene
En positiv konsekvens er at innholdslister kan gi mer struktur og felles rammer. Når det blir tydeligere hva elevene skal lære, kan det bli enklere for barne- og ungdomsarbeidere, miljøarbeidere og andre skoleansatte å støtte opp under undervisningen og bidra til elevenes faglige og sosiale utvikling. Dette kan styrke samarbeidet mellom ulike yrkesgrupper og gi en mer helhetlig skolehverdag.
Samtidig kan tiltaket føre til økt behov for kompetanseheving. Mange av Fagforbundets medlemmer har etterlyst mer faglig støtte, og dersom innholdet i listene blir omfattende eller krevende, må det tilbys opplæring som er tilpasset deres arbeidshverdag. Det er viktig for Fagforbundet at ikke-lærergrupper blir oversett i utviklingen og implementeringen av innholdslister.
Dersom tiltaket utformes med hovedfokus på lærerrollen, kan det føre til at andre yrkesgrupper ikke får tilstrekkelig støtte, anerkjennelse eller mulighet til medbestemmelse. Fagforbundet har tidligere påpekt at mange skolemiljøansatte opplever å bli undervurdert, til tross for at de har viktige oppgaver i skolen.
På den positive siden kan innholdslister bidra til bedre inkludering i skolens verdigrunnlag. Når listene skal fremme verdier som demokrati, likestilling og fellesskap, gir det rom for at alle ansatte – uavhengig av utdanning – kan bidra til elevenes dannelse og sosiale utvikling. Dette samsvarer godt med Fagforbundets verdier og engasjement for mangfold og likeverd. Om man skal få gjennomført tiltakene, vil dette kreve aktiv medbestemmelse og oppfølging fra tillitsvalgte.
Fagforbundet vil følge med på hvordan innholdslister innføres lokalt, og sikre at medlemmene får nødvendig informasjon, opplæring og mulighet til å påvirke sin arbeidshverdag. Bare da kan innholdslister bli et verktøy som styrker fellesskapet – både blant elever og ansatte.