Jeg mener tiden er inne for at Fagforbundet tør å granske seg selv – og se kritisk på hvordan vi faktisk speiler det samfunnet vi er en del av. Flere forslag på dette landsmøtet viser at mangfold engasjerer og på ulike måter utfordrer oss til å tenke nytt om likestilling, mangfold og inkludering
Alle forslagene viser hvor stort og viktig dette feltet er – og hvor nødvendig det er at vi som forbund tar et tydelig standpunkt for et inkluderende arbeidsliv og organisasjonsliv.
Jeg står her som en hvit, etnisk norsk, cis-mann på 37 år – men også som en del av en minoritet. Som skeiv i samfunnet er jeg ikke en del av normen, av flertallet!
Jeg ønsker å minne landsmøtet om at mangfold handler om oss alle. Om alle de som hver dag styrker arbeidslivet, men som ikke alltid kjenner seg igjen i organisasjonen sin.
Mangfoldet i Norge vokser.
- Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en stor del av befolkningen.
- Mennesker med funksjonsvariasjon møter fortsatt på barrierer.
- Og skeive opplever oftere utenforskap på jobb.
Dette er ikke konkurrerende virkeligheter – men felles utfordringer som krever felles løsninger.
Derfor handler dette ikke bare om enkeltforslag, men om retningen vår som forbund;
- Er vi inkluderende nok? Speiler vi medlemsmassen vår?
- Har vi strukturer som gir plass til alle stemmer – også de som ikke ligner flertallet?
Mangfold må bli mer enn et ord i et dokument.
Derfor foreslår jeg at Fagforbundet tar initiativ til å endre seg selv – gjennom tiltak, utvikle med og av våre minoriteter. Tiltak som sikrer reell representasjon, økt kompetanse og faktisk endring.
La oss bygge et forbund som tåler forskjellighet, står støtt i et mangfoldig Norge – og som ikke bare snakker om mangfold, men med mangfoldet.