Til landsmøtet har det kommet inn hele 776 forslag til prinsipp- og handlingsprogram, fra fagforeninger, fylkeskretser, yrkesseksjoner, det sentrale ungdomsutvalget og det sentrale pensjonistutvalget.
Kun avbrutt av et statsministerbesøk på ettermiddagen, så skal landsmøtet bruke hele onsdagen og fortsette utover natta med debatten til prinsipp- og handlingsprogrammet.
– Jeg vil starte med å minne oss alle på hva som er utgangspunktet vårt for å engasjere oss i fagforeningsarbeid. Vi er forskjellige, vi brenner for ulike saker, men det er noe helt avgjørende som forener oss. Og det er at vi har tatt på oss ansvar for å skape endring der vi ser utfordringer. Vi nøyer oss ikke med å konstatere at noe er galt, men vi er en drivkraft for at noe skal bli bedre, sa Helene Harsvik Skeibrok da hun la fram landsstyrets innstilling til forslagene som har kommet inn.
Kun én endring i prinsipprogrammet
Det ble gjort en grundig jobb med prinsipp-delen av programmet ved forrige landsmøte. Den gangen ble det sagt at det skulle stå seg både 5 og 10 og 50 år fram i tid. Nå har det gått tre år, og landsstyret foreslår ingen store endringer. Vi fikk inn et forslag fra Fagforbundet Trondheim om å bruke begrepet "funksjonsvariasjon" i stedet for funksjonsnivå for at vi skal ha et mer inkluderende budskap. Det har vi gått for, men ellers har vi ikke gått inn for noen andre endringer i prinsipprogrammet.
Lager veikartet
Handlingsprogrammet skal være veikartet til Fagforbundet de neste fire årene.
– Målet har vært et program som viser retning for hele forbundet de neste fire åra. For at programmet skal være mulig å følge opp i praksis, så må det være tydelig. Og det må være anvendelig, slik at det er et dokument som styrer det politiske arbeidet i hele organisasjonen. Når vi prioriterer det viktigste, kan vi følge opp vedtakene med handling, og ikke bare ord, understreket Skeibrok.
Et utvalg av landsstyrets innstilling til prinsipp- og handlingsprogram
Overtidsbetaling for deltidsansatte
Kampen for de hele og faste stillingene har lenge vært en av Fagforbundets viktigste satsinger. Vi har fått gjennomslag for innskjerpinger i lovverket som bidrar til flere hele og faste stillinger. Men vi er ikke i mål. Fagforbundet Sel har foreslått overtidsbetaling for deltidsansatte som jobber mer enn avtalt stillingsstørrelse. Landsstyret har trua på at da blir det mer attraktivt å ansette folk i hele stillinger, og har innstilt på at det vedtas.
Normalarbeidsdagen
Landsstyret har tatt inn et forslag som Fagforbundet Finnmark har fremmet om å verne om normalarbeidsdagen. Vi løfter formålsparagrafen om et helsefremmende og meningsfylt arbeidsliv høyt.
Mange står utenfor arbeidslivet. Arbeidslinja står sterkt, og det er bra – men vi må ha et arbeidsliv som beholder folk i jobb. I Norge mangler vi folk, ikke penger. Skal vi få flere inn i jobb, må arbeidslivet fremme helse, ikke ødelegge den.
Arbeidstøy
Noe som vi har merket oss, er et stort engasjement for arbeidstøy og fottøy. Særlig kvinner i omsorg og oppvekst får ikke skikkelig arbeidstøy eller sko som passer til jobben og årstida. Ofte må de bruke egne klær, og får ikke nok igjen for det. Dette handler om helse og sikkerhet, men også om rettferdighet og likestilling. Derfor skal Fagforbundet jobbe for retten til egna arbeidstøy og fottøy. Vi er glade for at Arbeiderpartiet allerede har tatt dette inn i partiprogrammet. Nå utfordrer vi til handling, og vi utfordrer resten av partiene til å følge etter.
Pensjon
Som alltid på Fagforbundets landsmøter har det også denne gangen kommet inn mange forslag knytta til pensjon.
Landsstyret har innstilt på at forslaget fra Fagforbundet Froland og Fagforbundet Agder om at flyktninger som kommer til Norge på humanitært grunnlag skal ha rett til pensjon uansett botid.
Levealdersjusteringen står fast som en del av pensjonsreformen, og det er en reform som også Fagforbundet har tilsluttet seg til. Levealdersjusteringene er vedtatt i Stortinget i et bredt forlik, og Fagforbundet tror det er klokere å bruke kreftene på andre pensjonskamper i denne landsmøteperioden. Vi vil følge med på hvordan det slår ut for våre medlemmer, og sørge for god dokumentasjon framover mot evalueringa av pensjonsreformens virkninger.
Det vi derimot kommer til å jobbe for, er at langt flere skal få rett til AFP. Det er dypt urettferdig slik det fungerer i dag, der mange er med på å betale for en ordning, få nyter godt av. AFP må bli en reell rett som man kan tjene opp. Ansatte som går fra offentlig til privat sektor må kunne gjøre det uten å miste retten til AFP. LO-kongressen i vår var et gjennombrudd for akkurat det. Vi skal kjempe videre for en opptjeningsordning, som sikrer framtida for ordningen, og gjør at flere blir omfattet av den.
Barnehageopptak
Fagforbundet Froland, Fagforbundet Ørsta, Fagforbundet Agder og Fagforbundet Innlandet har foreslått flere barnehageopptak i året. Mange foreldre står uten plass når den lønnede fødselspermisjonen tar slutt, og må ta permisjon uten lønn. Det gjør det utfordrende å kombinere arbeidsliv med små unger. Alle arbeidstimene som går tapt fordi folk går i uønska og ulønna permisjoner er sløsing med samfunnets ressurser. Ikke minst er det dyrt for familiene å klare seg med såpass mye mindre inntekt. Landsstyret vil derfor ha en skikkelig utredning av helårsopptak.
Leksefri skole
Et tema som landsstyret har diskutert er leksefri skole. Hver ettermiddag gjentas den samme scenen i tusenvis av norske hjem: Slitne unger som kommer hjem etter en lang skoledag, og foreldre som henter fram blyanter og arbeidsbøker. Kampen om leksene begynner. Det er ingen som vinner den kampen.
De minste skolebarna lærer best gjennom lek, utforskning og samhandling – ikke gjennom stillesittende repetisjon hjemme ved kjøkkenbordet. Når læring flyttes hjem, flyttes ansvaret fra fellesskapet til den enkelte familie.
En leksefri skole for de yngste handler derfor om like muligheter og en rettferdig start for alle. Hvis vi tar bort lekser får unga mer tid til å være sammen med familie og venner. Etter en lang dag trenger de hvile, lek og samvær, ikke ekstra matteark. Derfor foreslår landsstyret at skolen skal være leksefri de første årene av grunnskolen.
Uttelling for fagbrev
Norge trenger både kloke hoder og dyktige hender. Fagutdanning skal ikke være noe andrevalg – det skal være et førstevalg for mange. Helsefagarbeidere, kokker, barne- og ungdomsarbeidere, elektrikere og mekanikere bygger landet hver eneste dag. Likevel prater vi fortsatt som om høyere utdanning er den eneste veien til suksess. Det stemmer ikke. Fagutdanning gir praktisk kunnskap og erfaring som arbeidslivet skriker etter. Du kommer raskere ut i jobb, tjener egne penger tidligere og får en kompetanse du kan bygge videre på hele livet. Derfor har landsstyret støttet forslaget fra yrkesseksjon samferdsel og teknisk om å synliggjøre fagutdanning som en attraktiv vei inn i arbeidslivet. Vi har også tatt inn et forslag fra Fagforbundet Trondheim om at fagbrev skal gi tilleggspoeng i opptak til høyere utdanning.
Skjerpede regler for arbeidsgivere som bestrider sykmelding
Ingen skal miste jobben fordi de blir syke. En god sykelønnsordning og et sterkt oppsigelsesvern for sykmeldte er grunnpilarer i den norske modellen – og må vernes. Derfor støtter vi skjerpede regler for arbeidsgivere som bestrider sykmeldinger, slik som Fagforbundet Buss- Og Sporveisarbeidernes Forening har foreslått. Folk skal ikke presses tilbake i jobb før de er friske, eller miste inntekta si fordi arbeidsgiver ikke tror på legen. Et trygt arbeidsliv handler om tillit, trygghet og respekt. Sjukdom kan ramme alle – og da skal fellesskapet stille opp.
Dørskeltjeneste
Fagforbundet har vært en pådriver for dørterskeltjenesten der Postens distribusjonsnett, infrastruktur og personell brukes på nye måter. Eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og folk som bor langt unna servicesentre, skal fortsatt få hjelp ved dørstokken. Derfor vil vi at dørterskeltjenesten skal bli et landsdekkende og statlig finansiert tilbud.
Kunstig intelligens
Kunstig intelligens har kommet for fullt, også i offentlig sektor. Det gir store muligheter, men også store utfordringer. Når vi tar i bruk ny teknologi, må yrkesetikk, klima- og miljøavtrykk og medvirkning veie tungt. Teknologien skal gjøre tjenestene bedre – ikke svekke personvernet eller arbeidsvilkårene.
Vi må også, som yrkesseksjon kontor og administrasjon har foreslått, begrense teknologigigantenes makt over norske offentlige tjenester. Det er ikke Facebook, Google eller Microsoft som skal sette premissene for velferden vår. Derfor må Norge utvikle en egen norsk språkmodell tilpassa offentlig sektor – bygget på våre verdier og vårt språk. Kunstig intelligens kan være et godt verktøy for velferd, men da må vi passe oss slik at det ikke kun tjener kommersielle interesser.
Strømpriser
Mange fagforeninger har kommet med forslag om strøm og strømpriser. Det har vi tatt på alvor – og det er en del av uttalelsen om den politiske situasjonen.