I dag står fritidsklubber og kulturskoler i fare for å bli nedprioritert. Når kommuner må kutte i stramme budsjetter, er det ofte de ikke- lovpålagte oppgavene som rammes først.
Dessverre går dette utover fritidsklubben som faktisk er den nest mest brukte fritidsaktiviteten blant ungdom i grunnskolen. Kun slått av idretten.
Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst opprettholder forslaget:
Fritidsklubber og kulturskoler skal drives med lovforankring i kommunal regi, og må inkludere i tverrfaglig samarbeid.
Dette vil sikre at tilbudene ikke blir nedprioritert, og at de får en tydelig plass i kommunens helhetlige arbeid med barn og unge.
Vi vet at Fritidsklubber når ut til svært mange ungdommer og barn i lavinntektsfamilier, som ellers kan ha begrensede fritidstilbud. Klubbene samarbeider tett med skole, barnevern og utekontakter, og er en viktig arena for å fange opp ungdom som sliter.
Med lov forankret fritidsklubber sikrer vi stabile rammer og trygge, forutsigbar voksne som er avgjørende for å kunne bygge gode og tillitsfulle relasjoner med barn og unge. Relasjoner som ofte er nøkkelen til å nå dem som trenger det mest.
For enkelte ungdommer er fritidsklubben den eneste positive institusjonen de opplever å høre til, særlig hvis de ikke trives på skolen.
Fritidsklubber har en forbyggende effekt mot rus, kriminalitet og psykisk uhelse og gir svært mye igjen for pengene.
Det er bedre og billigere å forbygge enn å reparere
Derfor trenger vi trygge, åpne og religionsnøytrale møteplass, i tillegg til idretten, hvor ungdom kan oppleve felleskap og innflytelse og mener tiden er inne for å satse på fritidsklubber