Høstens stortingsvalg endte med at velgerne ga de rødgrønne partiene flertall, og en fortsatt Arbeiderparti-regjering. Det er godt nytt for Fagforbundet og våre medlemmer. Vi har et stortingsflertall og en regjering som jobber med oss – og ikke mot oss. En rødgrønn valgseier må gi mer rødgrønn politikk.
Vi forventer at partiene finner sammen i saker som handler om trygghet, rettferdig fordeling og styrking av fellesskapets løsninger og et organiserte arbeidsliv. Skal rødgrønn politikk bli mer enn et valgresultat, må den merkes i hverdagen – i kommunen, i helsetjenestene, når krisen rammer og på strømregningen.
Trygge, likeverdige og gode velferdstjenester der folk bor
For å sikre at rødgrønn politikk gir resultater i folks hverdag, er en kommuneøkonomi avgjørende. Kommunene skal sikre trygge og likeverdige velferdstjenester – med nok og riktig bemanning. Kommunale tjenester er viktige for å redusere sosiale forskjeller og den beste vaksinen mot sosial urett. Fagforbundet krever at barnetrygden ikke skal regnes som en del av inntektsgrunnlaget ved behandling av sosialstønad.
Kommunenes økonomi er under sterkt press. Halvparten av kommunene gikk med underskudd de to siste årene, og 2025 ser også krevende ut. Mange har brukt opp oppsparte midler, og skattesvake kommuner uten store inntekter fra havbruk eller kraft er særlig utsatt.
Det viktigste tiltaket for å styrke velferden er å øke bemanningen og bruke bemanningen riktig. Kommunene må få større frihet til å prioritere lokalt og statlig detaljstyring må reduseres. Et rammeverk som reduserer styringstrykket og antall retningslinjer er nødvendig. Kommunenes økonomiske handlingsrom og tiltak for å rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft må styrkes, og det haster.
Når kommuneøkonomien er for dårlig opplever våre medlemmer i en rekke sektorer at det blir kutt og nedskjæringer. Ansatte i SFO opplever at det kommer flere barn, uten at det blir flere ansatte. I helse- og omsorgssektoren er det et stort press på de ansatte, noe som går utover tilbudet til brukeren. Mange steder blir resultatet at fritidsklubber og seniorsentre stenges eller får redusert åpningstid. Fritidsklubber spiller en viktig rolle som møteplass for ungdom, og er viktig i forebyggende arbeid.
I barnehagesektoren opplever mange av våre medlemmer en krevende bemanningssituasjon. Dette gir seg utslag i ønske om å styrke ulike normer for bemanning, men normene har ikke løst kvalitets- og bemanningsutfordringene og de gir på ingen måte et reelt bilde av bemanningen. Fagforbundet vil derfor initiere et utredningsarbeid for å finne fram til alternativer til dagens rammeverk som bedre ivaretar behovene i barnehagesektoren, styrker den reelle bemanningen i hele åpningstiden og kommer med anbefalinger om hva som regnes som forsvarlig bemanning.
Kulturen er viktig for ytringsfrihet, felleskap og demokrati særlig i urolige tider. Mange kulturinstitusjoner opplever at de rammes av politiske kutt med alvorlige konsekvenser for hele kunst- og kulturfeltet. Det er viktig at kulturbudsjettene ikke blir en salderingspost.
Fellesskapets helsetjenester er under press
En rødgrønn politikk må sikre gode og tilgjengelige helsetjenester for alle, uansett hvor de bor. Fellesskapets helsetjenester er under press. Sykehus kutter i pasientbehandling for å kunne finansiere nye og nødvendige sykehusbygg. Samtidig klarer ikke kommunene å bygge opp nok tilbud, og ferdigbehandlede pasienter opptar kostbare sykehussenger. Private kommersielle aktører utvider og trekker til seg helsepersonell som det allerede er knapphet på.
For å unngå en uønsket todeling og forskjellsbehandling må fellesskapets helsetjenester prioriteres – ikke minst gjennom styrking av de økonomiske rammene.
Dagens finansieringssystem er ikke tilpasset formålet og det er nødvendig å utrede en endring av finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten. Dette bør inkludere en vurdering av å skille drift og investering. Det er nødvendig at bevilgningene til sykehusene økes ytterligere.
Fagforbundet advarer mot en økende lederlønnsgalopp i helseforetakene, der direktører tilbys lønnsvilkår på et nivå vesentlig over andre sammenlignbare stillinger i offentlig sektor. Dette undergraver tilliten til ledelsen og svekker helseforetakenes omdømme og står i sterk kontrast til rammene for øvrig helsepersonell.
Norge har sentrale sykehus med spesialiserte fagmiljøer i verdensklasse. Disse skal vi selvsagt beholde og videreutvikle. De prehospitale tjenestene må bygges ut og styrkes for å sikre kvalifisert behandling og rask transport til riktig nivå i helsetjenesten.
Befolkningsframskrivinger viser at antallet eldre vil øke betydelig i årene som kommer. Langt flere vil leve med kroniske tilstander og flere sykdommer samtidig. Sykdommer som KOLS, diabetes og demens rammer flere, og behovet for psykisk helsevern øker. Disse pasientene trenger et helhetlig tilbud forankret i den nære helsetjenesten, og helsepersonell med bred, helhetlig og forsvarlig kompetanse.
Lokalsykehusene vil med denne utviklingen få en enda viktigere rolle som navet i samhandlingen mellom sykehus og kommuner. En videreutvikling og styrking av lokalsykehusene må derfor intensiveres i årene som kommer.
Fagforbundet mener det er et stort behov for mer ressurser til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og mener det er særlig viktig å styrke sikkerhetspsykiatrien og tilbudene for barn og unge.
En helhetlig beredskap
En rødgrønn politikk handler også om trygghet – ikke bare i hverdagen, men også når samfunnet settes på prøve. Erfaringene fra pandemi, ekstremvær, terror og geopolitisk uro viser at det er behov for å være føre var. Det er på sin plass at forsvar og politi styrkes, men sivil beredskap må også løftes.
Fagforbundets medlemmer står i front når kriser rammer – i helse, brann og redning, og i vann- og avløpstjenester. Kommunene har en nøkkelrolle i beredskapen. Vi må sikre at kommunene har kompetanse og handlingsrom til å handle raskt og effektivt.
Privatisering og anbudsutsetting svekker beredskapen. Når krisen rammer, må vi kunne stole på at det offentlige har nødvendige ressurser – uten å være avhengig av eksterne. Beredskap må organiseres offentlig, med ansatte som kjenner lokalsamfunnet og som er trent for ulike situasjoner.
Posten står for det eneste fysiske landsdekkende distribusjonsnettverket vi har i Norge. Det er gull verdt i en krisesituasjon, og kan for eksempel benyttes til distribusjon av mat, vann og medisiner, og må derfor være en integrert del av totalberedskapen. For å opprettholde beredskapsevnen mener Fagforbundet en statlig finansiert dørterskeltjeneste bør innføres i hele landet.
Rettferdig og forutsigbar energipolitikk
Skal vi lykkes med en rettferdig og bærekraftig omstilling, må vi ha en rødgrønn energipolitikk. Energikrisa etter Russlands invasjon av Ukraina har vist Europas sårbarhet i energiforsyning. Ustabile og høye priser på gass, drivstoff og strøm rammer usosialt og har bidratt til større sosiale forskjeller også i Norge. Fagforbundet er opptatt av at energipolitikken må sørge for nok energi, forutsigbare og overkommelige priser for forbrukerne og at klimamålene skal nås. Mulighet til å velge Norgespris, strømstøtteordningen og reduksjon av el-avgiften er positive tiltak som bidrar til større forutsigbarhet og lavere priser for husholdningene.
For å løse klimakrisa og sørge for nok energi trenger vi mer produksjon av fornybar energi og oppgradering av eksisterende kraftverk. Den norske vannkraften er i all hovedsak eid av stat og kommune, mens annen fornybar energi i større grad er eid av private, noe som øker konfliktnivået lokalt i utbyggingssaker. Fagforbundet mener at fornybar energiproduksjon i større grad må eies av det offentlige og komme samfunnet til gode. Hvis vi ikke øker kraftproduksjonen i Norge risikerer vi at kraftoverskuddet i Norge reduseres, og snus til et kraftunderskudd. Vi trenger å øke kraftproduksjonen. I tillegg må vi ha en mer målrettet prioritering av hvordan krafta fordeles, der samfunnsnytte, verdiskapning og sysselsetting tillegges vekt i prioriteringen av aktører som søker reservasjon i nettet.
Norgespris og strømstøtteordningen bør evalueres fortløpende, med særlig vekt på effektene for arbeidsplasser i fornybarbransjen og fordelingsvirkninger. Vi krever at energipolitikken bygger på rettferdighet, offentlig kontroll og langsiktig forsyningssikkerhet.