- Alt står og faller på at vi har nok kompetente fagfolk i tjenestene både nå og i fremtiden, sier yrkesseksjonsleder og AU-medlem i Fagforbundet, Iren Mari Luther.
Tre hovedutfordringer, ett felles mål
Denne uken deltok Fagforbundet, sammen med flere andre aktører, på innspillsmøte med helse- og omsorgsminister Jan-Christian Vestre. Nestleder i yrkesseksjon helse og sosial, Helge Sporsheim og rådgiver Oscar Aaslund Hovin deltok på vegne av Fagforbundet.
- Vi har pekt på tre hovedutfordringer som vi mener er essensielt for å løse de utfordringene vi står ovenfor med å rekruttere og beholde helsepersonell og sikre god kvalitet på utdanning og kompetanse. Vi peker også på behovet for beredskap og logistikk inn i denne planen, forteller Helge Sporsheim.
- Vi er nødt til å satse på fagfolkene som allerede jobber i tjenestene, sier Iren Mari Luther og legger til:
- Vi må satse reelt på å øke kompetansen til alle som arbeider innenfor helse- og omsorgstjenestene, og ikke bare noen få. Samtidig er det viktig å sørge for at ansatte uten formell helsefaglig bakgrunn får den grunnkompetansen de trenger for å utføre jobben sin trygt og faglig forsvarlig.
Hun understreker at dette ikke handler om å lage «helsefagarbeider light», men å gi systematisk opplæring, veiledning og mulighet til å kvalifisere seg over tid gjennom utdanningssystemet.
Krever et bredt samarbeid mellom partene
I innspillet til Helsepersonellplan 2040 peker Fagforbundet må at arbeidet må forankres i et bredt samarbeid mellom partene:
- Det er helt avgjørende at partene i arbeidslivet er med i utviklingen av tiltakene. Vi sitter på erfaringene fra praksisfeltet, og vet hvor skoen trykker. Derfor må planen bygges på kunnskap fra dem som faktisk står i tjenestene, sier Helge Sporsheim.
Han viser til at Fagforbundet mener økt heltidsandel, bedre livsfasepolitikk og bærekraftige arbeidstidsordninger vil være avgjørende for å redusere frafall og sikre flere kompetente fagfolk i tjenestene. Fagforbundet peker også på behovet for arbeidsmedisinsk forskning og at likestilling av skift og turnus er en av tiltakene som trengs.
Bygger beredskap i hverdagen
- God beredskap bygges i hverdagen, ikke først når krisen rammer, sier Sporsheim, som viser til at beredskap og logistikk er en sentral del av utfordringene som må løses fremover.
Han trekker fram behovet for tverrfaglige driftsteam, felles øvelser og styrket samhandling mellom helse, teknisk sektor, frivillighet og lokale og regionale myndigheter.
- Beredskap i alle deler av landet er først sikret når hver kommune har bemanning, kompetanse og ressurser til å stå på egne ben i minst 72 timer ved kriser:
- Hverdagsberedskap er den viktigste kriseberedskapen, sier Helge Sporsheim.
Øker arbeidskraften uten å utdanne flere
Fagforbundet mener at de foreslåtte tiltakene samlet kan øke den tilgjengelige arbeidskraften med opptil 15 prosent innen 2040, uten at man nødvendigvis må utdanne flere:
- Hvis vi klarer å få opp heltidsandelen ytterligere, redusere frafall og legge til rette for livsfaser, har vi i realiteten et stort uutnyttet potensial i dagens arbeidsstyrke, sier Sporsheim, hvorpå Iren Mari Luther supplerer:
- Se på alle helsefagarbeidere og sykepleiere som ender opp som ufør flere år før ordinær pensjonsalder. De klarer ikke å stå i pleie, men hva om man kunne tilrettelagt så de kunne bruke kompetansen sin på for eksempel veiledning og fagutvikling.
En helhetlig plan bygget på folk, fag og fellesskap
Luther forteller at Fagforbundet skal i flere møter med regjeringen om planen, og man i møtet presenterer et utvalg av de ulike forslagene til tiltak:
- Vi leverer en helhetlig pakke med tiltak for å sikre nok kompetente fagfolk, bedre utdanning, tryggere arbeidsvilkår og sterkere beredskap. Dette er grep som kan gi reell effekt, ikke bare på papiret, men i hverdagen til folk.
Avslutningsvis understreker Iren Mari Luther hva som er kjernen i budskapet fra Fagforbundet:
- Hva er en helsetjeneste uten nok fagfolk med kompetanse. Utfordringene vi har i dag og vil få i årene som kommer, handler først og fremst om fagfolk. Resten kommer etterpå.