Innlegg fra Fagforbundet Barn og Oppvekst, Oslo – Temaplan for kvalitetsutvikling i Oslos barnevern
Takk for at vi får muligheten til å komme med våre innspill til Temaplanen for kvalitetsutvikling i barnevernet. Jeg står her på vegne av Fagforbundet barn og Oppvekst – og vi vil gjerne starte med å si at vi er positive til retningen denne planen peker i. Den tar tak i mange viktige utfordringer, og den viser vilje til forbedring. Men som dere vet: gode intensjoner er ikke nok. Det krever handling, prioriteringer og politisk mot for å få reell endring.
Vi har jobbet tett med våre medlemmer – ansatte i barnevernet – og vi har lyttet til deres erfaringer. Det er på bakgrunn av dette vi kommer med våre anbefalinger. Og vi håper dere tar dem med dere videre i det politiske arbeidet.
Vi mener det er tre ting som må ligge til grunn for all videre utvikling i barnevernet:
1. Barn må få reell medvirkning i sin egen sak. Ikke bare på papiret, men i praksis.
2. Barnevernet må ha tillit i befolkningen. Uten tillit, mister vi muligheten til å hjelpe.
3. Og de ansatte må ha nok tid og ressurser til å gjøre jobben sin godt. Det er helt avgjørende.
Likeverdige tjenester på tvers av bydeler
I dag ser vi store forskjeller mellom bydelene. Det er ikke greit at barn og familier får ulik hjelp avhengig av hvor de bor. Det skaper urettferdighet og svekker tilliten til systemet.
Vi mener det må utvikles felles systemer for internkontroll og brukerundersøkelser. Det må bli lettere å følge med på kvaliteten – og lettere å lære av hverandre.
Vi er også veldig positive til forslaget om en Oslostandard for samarbeid. Men den må være forpliktende – både internt i virksomhetene og mellom bydel og etat. Det er altfor mange tjenester som jobber parallelt, men ikke sammen. Skole, AKS, helsetjenester – de har ulike styringslinjer, og det skaper fragmentering. Her har kommunen et ansvar for å rydde opp og sikre helhetlig samhandling.
Trygge arbeidsforhold for ansatte i barnevernet
Barnevernet står i krevende saker. Mange ansatte kjenner på emosjonell belastning, utilstrekkelighet og stress. Det er ikke uvanlig at folk slutter – og det er alvorlig. Høy turnover svekker kontinuitet og faglig kvalitet. Sånn som situasjonen er i dag så har ikke barnevern nok ressurser til å gjennomføre den oppgaven/mandatet den har fått. Det går utover barna.
Kompetanseheving er bra og viktig, men det største problemet er at det ikke er nok ansatte og at belastingen på det som jobber i barnevernet er stort.
Tryggheten til ansatte er et viktig tema som vi ikke ser er nevnt her, det er noe som kommunen må ta på alvor. Våre medlemmer melder i fra at de er redde på jobb. Dette gjelder alle områder innen for barnevernet.
Vi mener det må innføres en bemanningsnorm. Ansatte må ha nok tid og ressurser til å følge opp sakene sine. Det handler om kvalitet – men også om arbeidsmiljø og helse.
I tillegg må lederne få støtte. Vi er positive til fadderordninger og fagnettverk, men det er viktig at disse nettverkene også kommer de ansatte til gode – ikke bare lederne. Vi trenger faglig fellesskap, støtte og utvikling – på tvers av nivåer.
Forebygging i levekårsutsatte områder
Oslo har utfordringer med levekår og sammensatte familievansker. Vi ser at kriminaliteten blant unge øker, samtidig som antall barnevernstiltak går ned. Det er bekymringsfullt.
Barnevernet må styrke det forebyggende arbeidet. Og det må skje i samarbeid med andre tjenester – utekontakter, fritidsklubber, miljøarbeidere i skolen. Disse er helt sentrale støttespillere. De kjenner ungdommene, de bygger relasjoner, og de kan fange opp signaler tidlig. Sosialagentene er en start, men her må flere instanser inn.
For å bygge tillit i befolkningen, må barnevernet ha mangfoldskompetanse og flerkulturell forståelse. Vi foreslår å opprette en mangfoldskoordinator med fagansvar. Det er ikke nok å ha gode intensjoner – vi må ha struktur og ansvar for dette arbeidet.
I tillegg må vi sikre tilgang på kvalifiserte tolker. Det er helt avgjørende for tillit og forståelse. Vi foreslår å se til sykehusmodellen – med faste tider og forutsigbarhet. Da vet tjenestene når de kan få tak i tolk, og kvaliteten blir bedre.
Akutt- og behandlingsinstitusjoner – kommunal kontroll er viktig
Behovet for institusjonsplasser øker, men kapasiteten henger ikke med. Vi er skeptiske til forslag om rammeavtaler med private aktører. Vi mener kommunen selv bør etablere og drifte disse plassene. Det gir fleksibilitet og bedre mulighet til å tilpasse tiltak.
Vi organiserer ansatte i både kommunale, ideelle og private institusjoner, og vi ser store forskjeller i arbeidsvilkår. Spesielt i institusjoner som følger Medleverforskriften, ser vi at rammer tøyes – uten at det kompenseres med hviletid, lønn eller tillegg. Det er ikke bærekraftig.
Hvis det likevel inngås avtaler med private, må det stilles strenge krav til arbeidsvilkår. Ansatte må ha trygge rammer – uansett hvem som drifter institusjonen.
Barnevernet er en av de mest samfunnskritiske tjenestene vi har. Det handler om barn i sårbare situasjoner. Det handler om familier som trenger hjelp. Og det handler om ansatte som står i krevende arbeid – hver eneste dag.
Også klarer ikke vi å stå her uten å ha sagt at forebygging og tilstedeværelse starter før de kommer i barnevernets lys. For att denne planen skal funke må man se barn og unge før og det gjør man ofte i barnehagene, skole og fritidsklubbene.
Temaplanen gir et godt utgangspunkt. Men nå er det opp til dere å sørge for at intensjonene blir til handling. Vi håper dere tar med dere våre innspill videre – og at dere prioriterer barnevernet i det politiske arbeidet fremover.