Vi står her på vegne av Fagforbundet Barn og Oppvekst i Oslo – over 12 000 medlemmer som hver dag holder velferdssamfunnet oppe. Vi er dem som møter barna først. Som skaper trygghet, omsorg og læring i barnehager, skoler og AKS. Men nå står vi i en virkelighet der innsatsen vår ikke bare ignoreres – den undergraves av politiske prioriteringer som ikke henger sammen med virkeligheten.
Budsjettet for 2026 er fullt av store ord: like muligheter, gode liv og tidlig innsats. Men bak retorikken skjuler det seg en virkelighet der bemanning kuttes, arbeidsvilkår svekkes og fagmiljøer bygges ned. Byrådet snakker om inkludering – men kutter i dem som faktisk inkluderer.
Ja, det kommer noen ekstra millioner til skolen. Men hva hjelper det når det samtidig kuttes i stillinger som ikke er lovpålagt? Skoleassistenter, miljøarbeidere, AKS-ansatte – de som skaper trygghet, bygger relasjoner og ser barna når læreren ikke rekker over alt. Dette er ikke effektivisering. Det er nedbygging.
Skolene har de siste årene bygget opp tverrfaglige team som har gitt resultater – faglig og sosialt. Nå rives dette ned. Vi spør: Er det virkelig nå vi skal eksperimentere med barns læringsmiljø?
I barnehagene loves kvalitet og tidlig innsats. Men med vikarstopp og underbemanning er det tomme løfter. Gode intensjoner krever tid – og tid krever folk. Det vet alle som jobber i sektoren. Spørsmålet er: Vet byrådet det?
Planer for rekruttering og kompetanseheving er vel og bra. Men hva hjelper det å utdanne flere hvis vi ikke klarer å beholde dem? Høyt arbeidspress, sykefravær og manglende vikarordninger tømmer sektoren for kompetanse. Det er ikke bærekraftig – det er uansvarlig.
Regjeringen har bevilget midler til toppet bemanning og økt pedagogtetthet. Oslo mottok 26 millioner i 2025. Vi spør: Hvor er de blitt av? Hvordan er de brukt? Og hvorfor ser vi ikke effekten ute i barnehagene? Det er på tide at byrådet slutter å snakke om satsing – og begynner å vise det i praksis.
Konklusjonen er krystallklar: Budsjettet er fullt av fine formuleringer, men intensjoner alene bygger ikke fremtidens oppvekstmiljø. Det kreves mer enn planer. Det kreves investeringer i mennesker. I dem som står i førstelinjen. I dem som hver dag gjør Oslo til en by der barn kan vokse, lære og leve gode liv. For forebygging starter i barnehagen og skolen.