– Du skal få de arbeidsklærne du trenger, det er ikke tilstrekkelig å få betalt noen hundrelapper som klesgodtgjørelse, sier Tollefsen.
Hva slags arbeidstøy folk får utdelt praktiseres svært ulikt fra kommune til kommune, og mellom yrker. Med presiseringene i avtalen har KS og arbeidstakere nå en felles forståelse hva som forventes.
Store forskjeller
– Nå må de kommunene som ikke har gode avtaler for arbeidstøy, reforhandle avtalen, så folk får det arbeidstøyet de trenger, fastslår Tollefsen. Hun viser til en fersk Fafo-rapport som har kartlagt stor variasjon i arbeidstøydekningen i norske kommuner.
Må dekke arbeidstøy
– Mange kommuner gir ansatte såkalt klesgodtgjørelse, men det er en tariffstridig ordning. Kommunene kan ikke kjøpe seg ut av arbeidstøyansvaret ved å gi ansatte en sum i året for å dekke arbeidstøy selv. Det er arbeidsgiver som skal stå for arbeidstøy. Med denne presiserte avtalen har vi et godt verktøy for å få rydda opp i disse urettferdighetene, avslutter Tollefsen.
Den sentrale generelle særavtalen SGS 1002 er inngått mellom arbeidsgiverorganisasjonen KS og LO Kommune, Unio, YS og Akademikerne.
Dette vet vi om arbeidstøy:
Ifølge en fersk rapport fra forskningsstiftelsen Fafo er det store variasjoner mellom kommuner og tjenesteområdene i hvem som får arbeidstøy, og hva som dekkes.
- Kvinnedominerte yrker (barnehage, helse og oppvekst) har gjennomgående dårligere og mindre forutsigbare ordninger enn mannsdominerte tekniske tjenester
- 63 prosent av tillitsvalgte oppgir at eget forbund ønsker endringer i dagens avtaler mot 24 prosent av lederne
- Kun 36 prosent av tillitsvalgte er fornøyde med avtalen, mens 56 prosent av lederne er fornøyde.
- Tillitsvalgte fra Fagforbundet er blant de som oftest har reist krav om at flere yrkesgrupper skal omfattes, at arbeidsgiver skal dekke nødvendig arbeidstøy, at ordningene skal bli mer like og rettferdige
- I de fleste tjenesteområder vasker ansatte arbeidstøyet selv, uten kompensasjon.