Domstolen har slått fast at dagens praksis har vært en feil fortolkning av loven. Fagbevegelsen har vunnet to pilotsaker: Handel og Kontor-medlem André Kaldal i Søndre Østfold tingrett mot Coop Øst, og Fagforbundet-medlem, helsefagarbeider Therese Strand mot Sykehuset Innlandet i Hedmarken og Østerdalen tingrett, vil forandre norsk arbeidsliv. Begge har blitt tilkjent rett til overtidsbetaling for mertida utover stillingsstørrelsen sin. For de nær 800 000 deltidsansatte her til lands, er dette et stort steg.
Som dommene sier, gir dagens praksis svake økonomiske insentiver for arbeidsgiver for å satse på heltid. De kan til enhver tid ha deltidsansatte som ønsker flere timer, klare til å ta en ekstravakt til vanlig timelønn. Deltidsansatte er lett tilgjengelig, billig reservearbeidskraft.
Uforutsigbart
For våre medlemmer betyr det uforutsigbarhet, utrygghet og et liv hvor enhver fridag er en mulig arbeidsdag. De kan ikke vite om de kan kjøpe en kinobillett dagen før visning, om de kan ha en fast dag i uka for å følge ungen på svømming eller hva lønna blir på slutten av måneden.
Både i Sverige og Danmark er overtid på deltid på plass, og med to dommer her til lands, er det på tide at praksisen også endres i Norge. Resultatet må bli at arbeidsgivere må planlegge bedre og sikre en fast bemanning etter behov.
Lønnsomt med deltid?
Et tilbakevendende argument i debatten om denne saken, er at en praksisendring vil gjøre at flere vil ønske å være ansatt i en deltidsstilling, som de deretter kan supplere med ekstravakter de får overtidsbetalt for. Dette er en teoretisk tilnærming til hvordan arbeidslivet arter seg i virkeligheten.
Det er arbeidsgiver som bestemmer hvilken størrelse ei stilling skal ha. Som fagforbund som skal ivareta våre medlemmers interesser, vil vi aldri anbefale folk å si opp en fast heltidsstilling, ut fra en slik motivasjon. Man vet aldri hvor livet bærer. Blir man langtidssykemeldt og har prøvd å være lur med å si opp fast heltid og søkt seg til en stilling på 13,5 prosent, har man en tøff tid i vente når sykepengene kommer. De beregnes ut fra snittet av lønna de siste tre månedene. Har man hatt lite ekstravakter tida før man blir syk, får man mer å stri med mer enn helsa.
Folk som ønsker å jobbe mindre stilling, kan fortsette med det, også ved denne praksisendringen. Men om endringen fører til at arbeidsgiver faktisk bemanner etter behov, kan det bli færre ekstravakter. Det vil altså være en stor risiko å spekulere i mindre stilling for å ta ekstravakter.
Dette ble sagt tydelig i dommen som falt på Hamar i midten av mars: Nedsiden med deltid er såpass mange at det er ikke veier opp for fordelene med heltid.
Slått fast prinsipp
Dommene har slått fast et prinsipp som vil forandre norsk arbeidsliv til det bedre. Dette vil føre til at arbeidsgivere i større grad ansetter i store eller hele stillinger, og vil bemanne opp etter behov. Mange steder i dag drives tjenestene med en minimumsbemanning, som fører til at deltidsansatte fungerer som billig reservearbeidskraft, som i sin hverdag mangler forutsigbarhet og trygghet.
Å bemanne for faktisk behov må også innebære planlegging ut fra kjente sykdomsperioder, ferieavvikling, permisjoner og lignende. Det kan føre til at det ikke er så mange ledige ekstravakter å forsyne seg fra. Det går ut over fleksibiliteten til noen, men når man sikrer at flere får hele eller større stillinger, gir det trygghet for enda flere.
Vi har noen paradoksale tall i norske kommuner: Kommunene lyser i svært stor grad ut deltid, særlig når det gjelder helsefagarbeidere (som er en sentral del av Fagforbundets medlemmer). Av 21 034 utlyste helsefagarbeiderstillinger i 2025 i norske kommuner, var kun 27 prosent heltid. Denne deltidsvirkeligheten møter nyutdannede, folk som ønsker å bytte jobb eller flytter til en ny kommune. Et annet unødvendig høyt tall er på eksterne vikarer. På nasjonalt nivå sier tallene at norske kommuner leide inn helsearbeidere fra bemannings/vikarbyråer for 2,7 milliarder kroner i 2025.
Vikarbyårer er dyre
Vi tror praksisendringen for overtid på deltid vil sikre flere større eller hele stillinger, og at vikarbruken reduseres. Om behovet for ekstravakter likevel oppstår, vil en kvalifisert og lokalt ansatt uansett være billigere (tross overtid) enn en ekstern vikar, som ifølge tall fra forskningsstiftelsen Fafo normalt koster rundt tre ganger ordinær timelønn.
Det beste både for pasienter og ansatte er at man bruker de som allerede er der. De kjenner brukerne og deres behov, de kjenner rutinene og kollegaene. I tillegg er dette klart formulert i loven. Arbeidsmiljøloven slår fast at deltidsansatte skal ha fortrinnsrett om det oppstår ekstravakter.
Regjeringen har nedsatt et utvalg som ser på hvordan praksisendringen vil innføres. Nå har domstolen slått fast et viktig prinsipp som ligger til grunn for utvalgets arbeid. Vi har lang tradisjon med at arbeidstakere og arbeidsgivere sammen med politikerne finner gode løsninger. Det skal vi få til her også.
(Denne teksten ble publisert i Klassekampen 7. april 2026)