Antallet lavtlønte i Norge har økt med 45 000 på to år, og én av fem heltidsansatte tjener nå under lavlønnsgrensen. Nye tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at 338 000 nordmenn var lavtlønte i 2023, mens tallet i 2025 hadde økt til 383 000.
LO advarer mot at forskjellene øker, og at vi kan få «arbeidende fattige» i Norge dersom lavlønnsproblemene ikke tas mer alvorlig. I årets hovedoppgjør krever derfor Fagforbundet blant annet økt kjøpekraft, generelle kronetillegg og en tydelig lavlønnsprofil, nettopp for å løfte yrkesgrupper som har blitt hengende etter. En av yrkesgruppene er barne- og ungdomsarbeiderne.
Store innhugg i velferden
I Bergen har Ronny Kumar Glesnes jobbet som barne- og ungdomsarbeider ved SFO siden 2004. Han ble medlem i Fagforbundet med én gang, mye takket være en aktiv tillitsvalgt som møtte ham som fersk ansatt. Nå er han selv tillitsvalgt ved Holen barneskole i Laksevåg, en bydel som er preget av store forskjeller.
– Dette er en bydel der livet er på godt og vondt. For ti år siden hadde vi mye rusmisbruk og mange kommunale leiligheter, men mye er solgt ut til private nå.
Bergen kommune fikk høsten 2023 et nytt byråd bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. I budsjettet som ble lagt fram mot slutten av 2024 ble det klart at byrådet ville gjøre store innhugg i den kommunale velferden, blant annet skolenedleggelser, konkurranseutsetting av sykehjem, kutt i sosialhjelp og SFO-tilbud.
– De har kuttet mange viktige tjenester. Utekontakten, grendeskoler, barnehager og til og med bibliotek. Jeg føler at penger blir viktigere enn velferd, og de unges trivsel.
Avgjørende med høy organisasjonsgrad
Det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet i Bergen. Og hvis du i tillegg jobber i en lavtlønna jobb, så strammer det seg nå til for mange. Ronny er selv rimelig fornøyd med sin egen inntekt, etter å ha opparbeidet seg en god ansiennitet, men på generelt grunnlag synes han ikke lønna matcher yrket:
– I forhold til det vi gjør, så synes jeg ikke lønnen står i stil til jobben. Min lønn har blitt bedre med tiden, men det er tøffe dager vi står i. Det har blitt tøffere elevgrupper, og vi har flere barn med spesielle behov.
Fagforbundet og LO peker på at gode tariffavtaler og en høy organisasjonsgrad er helt avgjørende for å løfte lavlønte, fordi tariffen setter gulvet – også for de uorganiserte.
– Jeg prøver å fortelle de som ikke er organiserte at de faktisk får en gratiseffekt av oss som er det. Når LO jobber for oss ved forhandlingsbordet og har makt, så er det fordi de har medlemmer i ryggen.
Må ivareta alle som jobber på skolen
Lav lønn rammer særlig yrker med lav organiseringsgrad, mye deltidsarbeid og svake tariffavtaler – blant annet innen renhold, barnehager, kantiner, men også blant barne- og ungdomsarbeidere.
Samtidig opplever mange av disse yrkene at innstramninger i kommunene også rammer arbeidshverdagen. Stram kommuneøkonomi er nettopp bakteppet som LO trekker fram, når de krever generelle tillegg og styrking av ubekvem-tillegg i årets oppgjør.
Som tillitsvalgt har også Ronny noen helt konkrete ønsker i forkant av lønnsoppgjøret.
– Lønna må bli høyere, og avstanden mellom folk må ned. Og så må vi ivareta alle som jobber på skolen, ikke bare lærerne. Assistenter, renholdere, vaktmestere – alle de som ikke blir snakka om i media.
Kravene til Fagforbundet samsvarer med dette: En tydelig lavlønnsprofil, kronetillegg og løft for ansatte med lange ansiennitetsstiger.
Statistikken viser en økning i lavtlønn og større forskjeller i Norge, men for Ronny handler det likevel ikke bare om tall.
– Jeg kan ikke bare stå og se på at penger skal være viktigere enn mennesker.