Til hovedinnhold

Meny

1. mai er ikke "gammel vane". Dette er arbeidernes internasjonale kampdag. Rettighetene i arbeidslivet har aldri kommet av seg selv. De har blitt kjempet fram.

Hilde Bernhardsen fylkesleder
Fylkesleder Hilde Bernhardsen (Foto: Fagforbundet)

I dag angripes de stadig oftere, fra flere kanter, og derfor er det så viktig at vi alle forsvarer disse rettighetene.

 

Åttetimersdagen, sykelønn, ferie, pensjon og retten til faste stillinger ble ikke gitt som gaver. De ble vunnet gjennom organisering, samhold og politisk kamp. Derfor handler 1. mai ikke bare om historie, men om hvilket arbeidsliv og hvilket samfunn vi ønsker både i morgen og i årene som kommer.

Presset på vanlige arbeidsfolk øker. Prisene har steget raskt, rentenivået er høyt, og mange opplever større økonomisk usikkerhet i hverdagen. Samtidig øker forskjellene i samfunnet. Da er ikke svaret mindre fellesskap, men mer.

 

1. mai er også internasjonal solidaritet

Kampen for rettigheter stopper ikke ved landegrensene. Derfor er 1. mai er også en internasjonal kampdag. Mens vi i Norge kjemper for lønn, heltid og trygghet i arbeidslivet, risikerer fagorganiserte i andre land trakassering, fengsling eller vold for å stille helt grunnleggende krav.

 

Internasjonal solidaritet er ikke veldedighet. Kampen for anstendig arbeid, faglige rettigheter og globalt demokrati er også vår kamp.

 

Her hjemme må også 1. mai brukes til å vise støtte til medlemmene i Fellesforbundet. De streiker for økt kjøpekraft og forskuttering av sykepenger for en av de lavest lønte bransjene i norsk arbeidsliv. Når ansatte i lavlønnsbransjer tilbys dårligere vilkår enn det som allerede er oppnådd i frontfaget, utfordres grunnleggende prinsipper i den norske modellen. Denne streiken handler om hvilke standarder som skal gjelde i hele arbeidslivet.

 

Kommuneøkonomien avgjør velferden

Fagforbundet Troms ser daglig konsekvensene av en kommuneøkonomi som er under sterkt press. Stadig krevende oppgaver, men ikke økonomisk handlingsrom. Resultatet er lav bemanning og et arbeidspress som gjør det vanskeligere å levere tjenester med den kvaliteten innbyggerne har krav på.

 

Når kommuneøkonomien svekkes, svekkes i praksis velferdsstaten. Eldre som trenger omsorg rammes, det samme gjør barn som trenger trygge voksne i barnehage og skole, familier som er avhengige av hjelp når livet er vanskelig, og ansatte som mangler nok kollegaer til å gjøre jobben forsvarlig. En sterk velferdsstat forutsetter kommuner med økonomi til å levere gode tjenester. Velferd kan ikke spares fram, den må finansieres!

 

Heltid og bemanning er en rettferdighetskamp

Altfor mange jobber ufrivillig deltid. Det gir lavere inntekt, dårligere pensjon og mer utrygghet. Samtidig vet vi at mange ikke orker hel stilling fordi belastningen er for stor, noe som henger tett sammen med for lav bemanning.

Kampen for heltid handler om rettferdighet, likestilling og kvalitet. Hele, faste stillinger gir trygghet for den enkelte og bedre tjenester for fellesskapet.

 

Sykehusene og de kommunale tjenestene er grunnleggende velferd. Kutt her får alvorlige konsekvenser, for dette er en del av samfunnets beredskap. Når kriser oppstår, er det ansatte i velferdstjenestene som bærer samfunnet gjennom disse krisene. Da må de ha lønns- og arbeidsvilkår som gjør det mulig å stå i jobb over tid.

 

1. mai handler om framtida. Om hvilket arbeidsliv vi vil overlate til dem som kommer etter oss. Om trygghet, verdighet og rettferdighet både i Norge og internasjonalt.

 

Så lenge forskjellene øker, velferden presses og arbeidsfolk må kjempe for grunnleggende trygghet, er 1. mai nødvendig.

 

Vi er sterkest når vi står sammen.

 

God 1. mai.

 

Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?