– Det er viktig at dette blir dokumentert, dette er en utvikling som jeg tror ikke mange er klar over og som har gått under radaren, sier Helene Harsvik Skeibrok, leder i Fagforbundet.
I notatet «Unge på anbud. Omfang, aktører og eierskap i privatisert yngreomsorg» analyseres kommunenes kjøp av private helse- og omsorgstjenester til personer under 67 år, det som har blitt kalt «yngreomsorgen».
Hovedfunn i notatet:
- 15 milliarder til kjøp av private omsorgstjenester, mer gikk til yngre enn eldre brukere.
- Svært mange private aktører, men noen få dominerer stort.
- Unge på anbud ivaretas av kommersielle, mens eldre ivaretas av ideelle.
- Norges største velferdskonsern er også størst innen yngreomsorgen.
- Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er stadig mer privat og mer kommersiell.
- Kontrovers rundt «bestemor på anbud», men unge på anbud diskuteres lite.
– Rapporten viser at kommersialiseringen har gått veldig langt. Når tjenester til unge mennesker som trenger stabilitet blir satt på anbud, mister kommunen kontrollen som velferdsyter og på hvordan tjenestene utføres. Denne tjenesteytingen er i kjernen av kommunens oppgaver, og bør drives i egen regi. Vi har hørt KS si selv at de har lite kapasitet til tilsyn, så når rapporten viser at det er såpass mange små aktører, er det grunn til bekymring, sier Skeibrok.
– Vi vet hva kommersialisering betyr, det betyr mindre stabilitet for brukerne, dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte og oppsplitting av tjenestene, slår hun fast.
– Kommersialisering er dårlig bruk av ressurser: det skaper et utstrakt byråkrati for anbudsprosessene, og skaper et ekstra kontrollbehov fra kommunen side som oppdragsgiver, langt utover det som er nødvendig når kommunen utfører tjenestene selv. Det er bedre bruk av ressursene med tanke både kontroll, samspill med andre tjenester i kommunene og disponering av folk, avslutter Skeibrok.