– Lønn er så klart viktig for folk, men når jeg reiser rundt og snakker med mennesker som jobber i offentlig sektor så forteller de mer om andre ting: Om at de ikke har tid nok, at de er utslitt fordi de ikke er nok folk, angst og det som vi i Danmark kaller for «moralsk stress» – altså at man ikke helt etisk kan stå inne for arbeidet sitt. Det de egentlig sier er: Spør oss hvordan vi skal organisere arbeidsdagen. Ikke spør McKinsey hvordan man skal organisere et sykehus, spør oss som jobber her.
Den danske forfatteren og feministen Emma Holten har skrevet Underskudd - verdien av omsorg. I boka viser hun hvordan at økonomiens språk helt fra opplysningstiden har oversett kvinner og deres omsorgsarbeid og hvordan denne økonomiske forståelsen former også politikken i vår tid.
De som har minst må betale mest
Siden utgivelsen i Danmark har boka til Holten blitt oversatt til 14 språk og Holten reiser rundt for å holde foredrag og innlegg om tematikken.
I Oslo traff Holten vår programleder Ingrid Wergeland og LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad for å snakke mer om verdier i samfunnet vårt på vår podkast Hele Laget.
Norges Bank har denne våren satt norske husholdninger på en «hestekur», gjennom å øke styringsrenta. Den første justeringa kom etter at resultatet i frontfaget ble satt, på en anslått lønnsvekst på 4,4 prosent. Høyere rente vil gjøre boligmarkedet vanskeligere, arbeidsledigheten vil øke og vanlige arbeidsfolk vil få et strammere budsjett. Altså: De som har minst vil få det tøffere.
Hva er det egentlig som får folk til å kjenne seg rike?
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad er en av få høylytte motstandere av sentralbankens beslutning om å øke renta:
«Utfordringen i dagens situasjon er ikke at lønnsdannelsen har sviktet. Den er at pengepolitikken risikerer å undervurdere hvor robust denne modellen faktisk er, og derigjennom utsette både modellen og norsk økonomi for stress,» skrev Bjørnstad i en kronikk i Aftenposten i mai i år, der han tar hull på enkelte økonomers skremsels-narrativ om at frontfagsmodellen kan bidra til inflasjon, og at det er derfor renta må opp.
Også i podkasten møtes Bjørnstad og Holten på en rekke punkter i økonomifaget:
– Det som jeg argumenterer for er en re-politisering av spørsmålet om hva som har verdi. Hva er det egentlig som får folk til å kjenne seg rike? Vi i Skandinavia er de rikeste i verden når det kommer til kjøpekraft, men samtidig så er det en økning i depresjon, stress, angst, barn som ikke har det så bra. Så jeg er interessert i å forstå hvorfor vi ikke lykkes i å omsette all den her rikdommen til mer velvære, sier Holten og Bjørnstad kvitterer:
– Vi vet fra forskning i Norden at små lønnsforskjeller skaper økonomisk vekst. Vi vet at stor offentlig sektor skaper høy økonomisk vekst. Tillit skaper høy økonomisk vekst. Disse tingene her er helt fraværende i politiske diskusjoner om verdier.