Arbeidsplassen kan være et annet menneskes hjem. Arbeidsdagen kan begynne om morgenen, vare til langt på kveld eller gå gjennom natta. Oppgavene kan være alt fra å lage middag og sette på en vaskemaskin til å bistå mennesker med omfattende hjelpebehov.
Det er hverdagen for mange brukerstyrte personlige assistenter, BPA-er.
For Vidar Andersen handler jobben først og fremst om én ting: å gjøre det mulig for et annet menneske å leve livet sitt.
– Vi er kort sagt høyrehånda til en person som trenger tilrettelegging for å få hverdagen til å fungere, sier han.
Hva det innebærer, varierer enormt. Noen trenger hjelp til matlaging, handling, klesvask, trening eller transport. Andre trenger langt mer omfattende bistand, blant annet med stell og måltider. Felles er at assistenten skal bidra til at brukeren kan leve så selvstendig som mulig.
Ikke et ekstra familiemedlem
Når jobben foregår hjemme hos et annet menneske, blir forholdet mellom bruker og assistent nødvendigvis tett.
Vidar mener samtidig at det er viktig å forstå at en BPA er nettopp det: en arbeidstaker.
– Vi er faktisk ikke der for å være mor eller far. Vi er voksne på jobb, sier han.
Det innebærer også å respektere at arbeidsplassen er noens private hjem. Assistentene kommer tett på både brukeren og familien, og kjemien mellom bruker og assistent kan være avgjørende.
– Det sier seg litt selv. Er det ikke kjemi, får du ikke gjort noe særlig. Det må være gode assistenter som samhandler bra med brukerne, sier Vidar.
Selv har han lang erfaring med å jobbe med mennesker. Han er utdannet helsefagarbeider, har to fagbrev og spesialpedagogikk, og har tidligere arbeidet blant annet i barnevernet, ungdomspsykiatrien og med rus. Ved siden av BPA-jobben arbeider han på en skole.
Men det er ikke først og fremst oppgavene han trekker fram når han blir spurt om hva som er best med BPA-jobben.
– Det er å se dem mestre livet sitt. Det er det beste i jobben.
Samme jobb, ulik betaling
Akkurat nå står Vidar utenfor arbeidsplassen sin.
Han er blant Fagforbundets BPA-er som er tatt ut i streik i NHO-organiserte BPA-bedrifter. Et sentralt spørsmål i konflikten er betaling for arbeid på ubekvemme tidspunkt. BPA-er på NHO-området skal ha tilsvarende tillegg som BPA-er i Virke-organiserte bedrifter når de jobber kveld, natt og helg.
Vidar kjenner forskjellen svært konkret. Han arbeider selv i to forskjellige BPA-ordninger, en organisert i NHO og en i Virke, og forteller at han har gått ned i lønn etter bytte av ordning, selv om arbeidsoppgavene i prinsippet er de samme.
– Jeg synes det skal være likt i begge jobbene. Vi gjør samme jobben.
Og nettopp arbeidstiden er en viktig del av BPA-jobben. Behovet for assistanse forsvinner ikke når vanlig kontortid er over. Det kan være behov for hjelp på kvelden, om natta, i helgene og på røde dager.
For Vidar er derfor prinsippet enkelt: Gjør man samme arbeid, bør man også få betalt på samme måte.
Når streiken rammer noen du kjenner godt
Men for Vidar har streiken en side som er vanskeligere enn lønn og tariffbestemmelser.
Når arbeidsplassen er et annet menneskes hjem, betyr det å streike også at man plutselig blir borte fra et menneske man vanligvis møter svært ofte.
Brukeren Vidar vanligvis arbeider hos, har hatt problemer med å forstå hvorfor han ikke kommer på jobb.
– Han sliter nok med å skjønne hva streik er. Har jeg sluttet å jobbe? Kommer jeg tilbake? Han vet ikke hva ordet streik betyr, forteller Vidar.
Profesjonelt er han trygg på streiken. Personlig kjenner han mer på det.
– Profesjonaliteten går bra, men personen går det ikke så bra med. Jeg svarer på telefonen fra ham. Det blir en kort samtale på kvelden, fordi det er et forklaringsbehov.
De hadde også lagt planer sammen som nå ikke blir noe av.
Det illustrerer noe av det spesielle ved BPA-yrket. Assistenten er arbeidstaker, men arbeidsforholdet utspiller seg samtidig svært tett på livet til et annet menneske.
En jobb som krever mer enn mange ser
Vidar mener også BPA-yrket fortjener større anerkjennelse.
Det finnes ikke et generelt krav om helsefaglig utdanning for å være BPA, selv om enkelte assistenter utfører krevende oppgaver. Vidar mener kompetanse og opplæring burde få større oppmerksomhet. Selv mener han at det burde vært større krav til fagkompetanse i yrket.
Han peker også på belastningen ansatte kan møte i enkelte BPA-ordninger, blant annet i arbeid med personer med utagerende atferd. Dette er et spørsmål han mener fortjener mer oppmerksomhet framover.
For bakom diskusjonen om tillegg, tariffavtaler og streik ligger en jobb som svært ofte utføres utenfor offentligheten.
I et kjøkken. På vei til trening. I bilen. På butikken. Om kvelden, om natta og i helga.
Og målet med arbeidet er, slik Vidar selv beskriver det, egentlig ganske enkelt:
Å hjelpe et annet menneske til å mestre sitt eget liv.