Fagforbundet jobber for en heltidskultur i arbeidslivet

Jobber du deltid og jakter vakter vet du ikke når, eller om, du skal jobbe - og det vet ikke banken din heller. Derfor har mange som jobber deltid problemer med å skaffe seg huslån. Vi ser også at en av grunnene til at kvinner tjener mindre enn menn er at kvinner jobber mer deltid.

Derfor mener Fagforbundet det er veldig viktig at alle skal ha rett til hel stilling og fast ansettelse. Vi krever lovfestet rett til full stilling. Fagforbundet jobber for heltidskultur! Det er bra for både ansatte og innbyggere. 

Vi trenger hele laget

777 000 jobber deltid i Norge i dag. Det tilsvarer en tredel av alle jobber. Det betyr at vi har en deltidskrise i Norge. I følge regjeringas perspektivmelding kan det gi 38 000 flere årsverk.

Mange av dem som jobber deltid vil jobbe mer - Oslo Economics anslår at minst 30 000 årsverk går tapt på grunn av ufrivillig deltid. 

Det er uholdbart at så mange jobber deltid samtidig som vi trenger flere folk. Det er ressurser vi trenger og må bruke.

Bedrifter, kommuner og helseforetak trenger ikke vente på en lov som sier at alle har rett på heltid, derfor arbeider Fagforbundet for at ansettelser skal skje i hele stillinger og at deltidsansettelser skal være et unntak fra denne hovedregelen.

Fagforbundet har vunnet en viktig seier: Nå sier arbeidsmiljøloven at heltid skal være hovedregel ved ansettelser. Det viktigste er likevel at arbeidsgivere endrer praksisen sin. At de tenker og organiserer arbeidsplassen sånn at behovet for deltidsstillinger forsvinner, og at de alltid utlyser heltidsstillinger.

Kvinner jobber fortsatt deltid 

Det er i kvinnedominert sektor vi ser deltidsstillinger, handel og service yrkene, pleie og omsorgssektoren, sykehusene, skolefritidsordningen, renhold med mer. Det er pleie og omsorgsektoren vi finner flest antall på deltid og mange små stillinger. Det er ikke uvanlig at det på en sykehjemsavdelingen med 15 årsverk er ansatt 30 personer.

Fagforbundets tillitsvalgte har i mange år hjulpet dem som ønsker hel stilling. Det blir gjort en formidabel jobb i mange fagforeninger ved å bruke «4-års regelen» (Arbeidsmiljølovens § 14.9-6). 

• Jobber du deltid og vil ha større stilling? Les mer om hvordan du kan få det til.

Hvorfor er heltid viktig?

Det følger mange fordeler med hele stillinger for deg som ansatt. De viktigste argumentene for en hel stilling er:

• Høyere lønn
• Bedre pensjon
• Forutsigbar hverdag
• Slipper å jakte vakter
• Tilgang til boliglån

Mange av Fagforbundets medlemmer jobber deltid. Flest deltidsstillinger finner vi i kommunesektoren. Dette gjelder særlig innen helse og omsorg, renhold og for ansatte i skole og skolefritidsordninger, og det gjelder først og fremst kvinner. I helse- og omsorgssektoren har kun en av tre som jobber turnus hel stilling.

Fagforbundet mener at politisk vilje og mer kunnskap om de positive effektene av heltid må til. Hele stillinger gir kvalitet og kompetanse. Det bidrar også til likelønn. Kommunene må derfor lyse ut hele stillinger. Fagforbundet har kartlagt utlysningspraksisen for stillinger som helsefagarbeider. Bare 16 prosent av disse lyses ut som heltidsstillinger.

Ny lov - fortsatt liten endring om heltid

Fra 2014 har vi fått Arbeidsmiljøloven § 14-4 a. som gir deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden.

Likevel ser vi liten endring på statistikken på makronivå. Utlysningspraksisen må endres.  Av alle stillingene som ble utlyst for helsefagarbeidere siste året var kun 16 prosent heltid, mens 18 prosent av stillingene var under 20 prosent.

• Finn ut hvor mange deltidsstillinger din kommune lyser ut - sjekk ut deltidslista her

• 1 av 4 innen pleie og omsorg jobber flere steder. Les hele rapporten fra forskningsstiftelsen FAFO.

Heltidskultur bedrer kvalitet, beredskap og tilbudet til brukerne

Det er arbeidsgiver som må ta ansvar for å løse deltidskrisa. Det er ikke tvil om at det er organiseringen av virksomheter som fører til så mange deltidsstillinger. Ofte baserer drifta seg på et sinnrikt ekstravaktsystem, der de ansatte har små faste stillinger og tar ekstravakter på kort varsel.

Usikre ansatte

Mange sier i dag at de ikke ønsker hel stilling, men at de gjerne jobber ekstra når det er behov, og de selv har mulighet. Dette legger også mange arbeids­givere opp til. En slik måte og organisere arbeidskraften på fører til usikker­het hos øvrige ansatte. «Hvem skal jeg jobbe sammen med i dag? Hvor godt kjent er vedkommende?»

Må orke hele arbeidslivet

En heltidskultur er også viktig for dem som går ned i stillingsprosent fordi de ikke orker mer. Arbeidshverdagen må organiseres sånn at de ansatte orker å stå i hele stillinger, hele arbeidslivet.

Utrygge brukere

Dette fører også til usikkerhet hos brukerne. Det blir mange ansatte å bli kjent med og mange og fortelle sin historie til. Det kan i løpet av en turnusperiode på seks uker være opp til 50 mennesker innom. Arbeidsgiver bruker mye tid på å få tak i ekstravakter. Tid som burde brukes på beboer og oppfølging av de ansatte. Dette er en uhensiktsmessig organisering av arbeidskrafta for brukerne av tjenestene, de ansatte og administrasjonen.

Små endringer 

Flere politiske partier, arbeidsgiverorganisasjonene og fagforbund har heltidskultur som målsetting. Til tross for gode intensjoner og gode enkelttil­tak, så er antallet på deltid omtrent det samme som det var for ti år siden.

• Dette har Fagforbundet vedtatt om heltid i prinsipp- og handlingsprogrammet