Hva er interkommunalt samarbeid?
Interkommunalt samarbeid er når to eller flere kommuner samarbeider om å løse en oppgave. Dette kan være lovpålagte eller sentrale støttefunksjoner.
Vanlige oppgaver det blir samarbeidet om: Brann og redning, vann- og avløp, revisjon, IKT og renovasjon. Interkommunalt samarbeid er oppgaveløsning på tvers av kommune- eller fylkesgrenser, i en formalisert ordning. Dette til forskjell fra situasjoner hvor kommuner løser oppgavene i sin egen driftsorganisasjon eller ved tjenestekjøp (fra private aktører eller andre kommuner). Interkommunalt samarbeid har foregått mellom kommunene i over 100 år og den første loven som i større grad regulerte samarbeid kom i allerede i 1921 (NOU 1995: 17).
Hva er ikke interkommunalt samarbeid?
- Samarbeid mellom kommune og stat, private eller ideelle aktører om prosjekter, fagnettverk, statlige kortsiktige satsninger osv.
- Kjøp og salg av tjenester mellom kommuner (og så klart ikke kjøp av private aktører).
- Strategisk eierskap i energiselskap, interesseorganisasjoner, næringsvirksomhet, kulturorganisasjoner osv. hvor andre kommuner også er på eiersiden. Her er fokuset avkastning på egenkapital eller samfunnsutviklerrollen
Omfanget av interkommunalt samarbeid
Interkommunalt samarbeid er et viktig verktøy for kommunene, men det er ikke en stor andel av kommunal virksomhet/samlede driftsutifter, i hvert fall ikke sammenlignet med de største tjenesteområdene som barnehage, grunnskole og helse- og omsorg. De tjenesteområdene står for om lag 75 prosent av netto driftsutgifter for kommunene i 2022 (SSB, 2023) og er områder hvor det er lite eller ingen interkommunalt samarbeid.
Tilhengere av private løsninger eller motstandere av samarbeid overvurderer ofte omfanget av interkommunalt samarbeid, bevisst eller ubevisst. Kommunene bruker 4-6 prosent av samlede driftsutgifter på formelt interkommunalt samarbeid (Jansen og Jensen, 2016).
Sentrale samarbeidsformer
Et interkommunalt samarbeid kan foregå gjennom:
- Kommunalt oppgavefellesskap
- Vertskommunesamarbeid (administrativt eller med politisk nemnd)
- Interkommunalt selskap (IKS)
- Interkommunalt politisk råd (regionråd)
- Andre mindre brukte former: AS, SA, Forening, Stiftelse
Samarbeidsformene bestemmes av Kommuneloven (§ 17-1) og kommunene har stor frihet til å velge hvordan de skal organisere samarbeidet, gitt Kommuneloven og eventuelle særlover (KDD, 2023).
I figur 1 fra KDD (2023) illustreres også de ulike samarbeidsformene og de ulike måtene kommunene kan organisere tjenesteproduksjonen.
Figur 1
Fordeler og ulemper ved interkommunalt samarbeid
Det kan eksistere både fordeler og ulemper ved interkommunalt samarbeid. Det er viktig at folkevalgte vurderer de ulike fordelene og ulempene ved inngåelse av i et interkommunalt samarbeid og i samråd med tillitsvalgte og ansatte i kommunen.
Direkte fordeler:
- Stordriftsfordeler i produksjonen. Både gjennom høyere volum og flere å dele faste kostnader på, og som dermed kan gi en mer kostnadseffektiv produksjon. Dette igjen gir rom for økte ressurser til annen tjenesteproduksjon eller til lavere kommunale avgifter (hvis det er et sjølkost-område)
- Breddefordeler i produksjonen gjennom at det kan være mer kostnadseffektivt å produsere flere tjenester i en virksomhet. Dette skjer gjennom at man kan benytte ansatte og utstyr mer effektivt.
- Lavere risiko for produksjonstans (sykefravær, oppsigelse eller pensjonering) gjennom større fagmiljø innenfor særlige spesialiserte og relativt mindre tjenesteområder
Indirekte fordeler:
- Gjør at kommuner kan bestå som egne kommuner, og produsere tjenester mer kostnadseffektivt
- Interkommunalt samarbeid sentralt for å beholde generalistkommuneprinsippet og et hovedtiltak som ble foreslått av Generalistkommuneutvalget (NOU 2023: 9)
- Kan og er et verktøy for rekommunalisering av tjenester gjennom utvida egenregi. Kommuner og fylkeskommuner kjøpte inn varer og tjenester fra private på hele 162.6 mrd. i 2022 (TBU, 2023). Kommunene kjøpte også inn for betydelige summer fra private kommersielle aktører innenfor helse- og omsorgsområdet. Se figur 2 (KR, 2023)
Figur 2
Ulemper:
- Samarbeidene kan i noen sammenhenger være egne «satellitter» utenfor kommunens kjernevirksomhet, og dermed noe svakere økonomistyring
- En sentralt
- Større avstand mellom tjenesteprodusent og innbyggerne
- Svekket trepartssamarbeid, når det interkommunale samarbeidet er et eget rettssubjekt
Oppsummert:
Interkommunalt samarbeid er et viktig verktøy for kommunesektoren til å levere tjenester kostnadseffektivt, gjennom utvidet egenregi.
Kilder:
